Noen av oss er så gamle at vi husker psykiater Reppesgaard som, skal vi si, litt lemfeldig i sin praksis. Men det får nå være så.

Han gjør samme feil som diverse journalister, medievitere, historikere osv. osv. om rapporten om ABB:

… eksponerte i sitt manifest tankegods som har solid fotfeste i virkeligheten og er ingen vrangforestilling, men politikk.

Men det er jo ikke hva de sakkyndige påpeker. Det er forestillingen om at han er leder av en stor hær eller organisasjon som gir ham rett til å foreta handlinger som er utenfor vanlige nordmenns opplevelse av hva vi ser som rett.

En slik konklusjon står eller faller på et faktum:

Finnes det et slikt nettverk?

Hvis svaret er ja, så er ABB åpenbart ikke psykotisk.

Men om det er sånn at det finnes andre som har lignende vrangforestillinger, så forandrer ikke det at ABB kan være psykotisk i sin opplevelse av storhet, at han er hevet over normale lover og regler.

Det er selve vrangforestillingen, at det ikke finnes noe grunnlag for hans opplevelse av seg sjøl, som, slik rettspsykiaterne argumenterer, er grunnlaget for diagnosen.

Det er greit nok å være uenig i det, men det er uredelig av en erfaren rettspsykiater å feilrepresentere rapporten.

Vår forfatter, n, var i dag på et av de utallig mange apotekene. Den (i vårt noe aldrende syn) unge dama var plutselig uten hijab. Vi har aldri hatt noe problem med at hun tidligere bar hijab – og nesten demonstrativt tok øyekontakt og holdt den.

I dag, med oppsatt hår, men uten hijab, var øyekontakten mer normal norsk. Litt nølende, typisk norsk.

Vi har lenge ment at det å gi de som ønsker det mulighet til å utøve sitt yrke i hijab eller med turban og hva det måtte være av klesdrakt som er tilpassa jobben, bør ha lov til det.

Det ser ut til at nok et utvalg har kommet til samme konklusjon.

Vi har også lenge ment at forbud bare bør brukes når det er absolutt nødvendig for fellesskapet. Som Egner sier det med politimester Bastian: “Man skal ikke plage andre, man skal være god og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.”

Altså, forbud mot sånt som hijab er bare riktig hvis det plager andre. Vi erkjenner at det å bruke hijab kan være mer eller mindre påtvunget, men til plage for andre er det ikke. (Annet enn for de mer paranoide.)

Og så langt ser observasjon ut til å vise at den som gis rett til å bruke sin hijab og dermed får seg en utdannelse og en jobb i det norske samfunnet – gjerne kan komme til at det finnes andre måter å være muslim (eller sikh eller ….) enn hijaben.

Poenget er, for de av oss som er frihetlige sosialdemokrater, at den som blir gitt frihet i et godt samfunn lettere tar til seg dette samfunnets normer.

Mens den som opplever tvang gjerne forskanser seg.

I dagens VG forteller journalisten Kristine Hellem Anstad:

På grunn av overraskende høy økning i lungebetennelse, som er forårsaken av bakterien mykoplasma, har forespørselen etter antibiotika økt kraftig de siste månedene.

Den eneste antibiotika-kuren som kan kurere personer som er smittet er bakterien erytromycin.

Nå er apotekene straks tomme for preparatene som inneholder bakterien.

Dette må da tilfredsstille de mer alternative motstanderne av vaksiner og moderne medisin: En bakterie som kurerer … eh, den heter altså erytromycin.

Sist vi var borti sånt, for ikke å snakke om en nærsittende sykepleier, hevder bestemt at erytromycin må være et antibiotikum, altså et preparat som dreper bakterier.

Den egentlige saken er at apotekene er gått tom for preparatet. Og det minner oss på en lite omtalt konsekvens av frislippet av apotekene: At de ikke kan skaffe et preparat.

Det hendte nok før også, men det var uhyre sjelden. Nå er det hva vi må forvente med jevne mellomrom.

Det vil si, erfaringen viser at “privatiseringen” av apotekene (egentlig frislipp, de var som regel private før også):

1. Ikke fører til billigere medisiner.
2. Kjedene (av og til flere kjeder samtidig) greier ikke skaffe medisiner.
3. Apotekene fører i større og større grad varer som ikke har med medisin å gjøre.

Men, det skal de ha: Det er apotek over alt.

For den som måtte komme til å lese artikkelen etter at VG kanskje har retta feilen:

Det kommer ikke til å bli noen vane at vi linker til document.no, men en detalj i Hans Rustads artikkel “Integritet” viser hvordan de tenker. Eller “tenker”:

Statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh sto klippefast på sin beslutning om ikke å be om ny judisiell observasjon, og var heller ikke redd for å si at det var sannsynlighetsovervekt for at Anders Behring Breivik ville bli kjent utilregnelig av Oslo tingrett.

Det fikk den ellers rutinerte og dyktige ankermann i Dagsrevyen, Jarle Roheim Håkonsen, til å utbryte: – Men skal ikke dere representere folket?

Holden blunket og trodde ikke helt det han hørte. – Eh, nei, vi skal representere rettssystemet.

Et normalt oppegående menneske som ser på TV, veit hvilken feil Jarle Roheim Håkonsen gjør: Han kjenner det “amerikanske rettssystemet” bedre enn det norske.

I det amerikanske systemet (vel det vi får presentert i normale krimserier fra over there) er politisjefer og statsadvokater politisk valgt: Der representerer de folket, og er avhengig av folkemeningen for å bli valgt. I praksis (igjen etter den typiske amerikanske serie) er det statsadvokatens og politiets oppgave å få den mistenkte dømt, det vil si å finne alt som taler mot han eller henne.

Som kjent er den norske tradisjonen radikalt annerledes. Statsadvokater og høyere politi er embedsmenn, uavhengige av politikere og folkets strømninger.

Rustad greier å tolke Jarle Roheim Håkonsens glipp på denne måten:

Vi behøver vel ikke linke når forrige innlegg er … vel forrige innlegg om saka.

Det har ant oss at Peltonens nanoteknologi har sine svakheter. Vi opplevde for noen uker siden at skia “hogg” når det lå nysnø i løypa. Da var det nysnø i flere kuldegrader. Ikke at det var alvorlig, men det hogg til såpass av vi, som ikke har den beste balansen, fikk problemer.

Så møtte vi en (som går Marcia Longa); han kommenterte “nullføreski.”

Mnja. Ikke nødvendigvis. Vi har forsøkt Peltonen nanoski i fallende nysnø like over null. Det var ikke moro.

La oss innrømme – dette er et føre der det å smøre er et hælvete. Og, så langt (a) noen hadde gått i løypa før oss og (b) vi holdt farta, så var det ikke så ille. Makan til feste i oppoverbakkene har vi ikke kjent. Vi gikk rett opp der selv ganske så veltrente ungdommer går over til gammaldags fiskebein.

Men. Da vi kom ut i deler av løypa der verken løypemaskina eller andre hadde gått, kom kladdinga. Så ille at alt det var å gå nedover, skritt for skritt.

Konklusjon, så langt: Peltonen nanoteknologi er for grovkorna snø. Finkorna nysnø behersker de ikke.

Nåja, for de av oss som ikke behersker bratte nedoverbakker, er det ganske greit så lenge det bare er nysnø.

Og som trening er det jo greit å måtte stake i nedoverbakke.

Vi har tidligere vært inne på smørefrie ski. Da av den gammeldagse typen.

I vinter har vi gått til anskaffelse av Peltonenski av neste generasjon, med nanoteknologisk produsert såle.

Første forsøk var nær “katastrofe”. Noe var vel på grunn av at de ikke var “gått inn;” de lugga nede i den lille bakken der turen begynte. Det kan virke som om måten kroppsvekta legges på skiene er med og bestemmer om de glir eller gir feste.

De mer avanserte (les de som har råd til mange par dyre ski og bruker mye tid og penger på smøring) kaller disse Peltonenskia “nullføreski”. Og ja, det er en opplevelse å gå i ei smått hard og våt løype uten å være forsiktig med frasparket. Så lenge skia ligger flat mot sporet er det feste.

Sånn sett er de også perfekte for å trene fraspark i klassisk stil.

Vi har også prøvd dem i ned mot minus ti grader. Og for oss er de såpass gode at vi nok ikke kommer til å bruke tid på å smøre andre ski.

Det vi så langt har funnet av mulig svakhet, er at blanding av grovkornet snø i nyoppkjørt “trikkesporløype” gir god gli, mens nysnø er noe tregere. I visse sammenhenger kan det gi ubehagelige rykk i utforbakker.

Ifølge NRK sier han om de sakkyndiges rapport i terrorsaka:

For han mener at rettspsykiaterne feiltolket Breiviks meninger:

– Hans forestilling om at han skal redde Europa fra undergangen er kjente holdninger i disse høyreekstreme miljøene. Så jeg vil si at de har diagnostisert han på et sviktende grunnlag, sier historikeren.

Hva er problemet med dette?

Jo, det er ikke meninger, holdninger, tanker i seg selv som definerer en psykose, det er en spesiell form for manglende kontakt med den virkelighetsoppfatningen som er vanlig i et samfunn.

La oss ta et eksempel fra ns yrkeskarriere:

Diverse media, vi har det fra VG, melder at terroristen ABB ikke får antipsykotisk medisin.

Men ettersom legene på Ila ikke vurderer Breivik som akutt syk, blir han sittende i fengsel. Først hvis han skulle bli vesentlig sykere eller bli underlagt tvangsmedisinering, må Breivik legges inn på Dikemark psykiatriske sykehus eller en lignende institusjon, sier politiadvokaten.

En av bedreviterne, psykologiprofessor Sven Torgersen, er igjen utpå med spekulasjoner:

- Dette illustrerer det besynderlige i de sakkyndiges vurdering og konklusjon om at Breivik er paranoid schizofren. Det eneste gode i situasjonen, er at vi lever i et land der man ikke tvangsmedisinerer mennesker for å underbygge en diagnose, sier han til avisa.

Nå finnes det en atskillig enklere forklaring.

Hvis det er slik at ABB er psykotisk, og er av de 70% som reagerer på antipsykotisk medisin med å forstå hva han har gjort, er det alvorlig fare for at han tar sitt eget liv.

Selv om det for det enklere sinn kan virke merkelig at han ikke får medisin for sykdommen, er det nettopp uttrykk for human behandling at han så langt, og i den situasjonen han er, slipper.

Hvis han blir så syk at han trenger medisin før rettssaken er over, vil det naturlige være å flytte han til et psykiatrisk behandlingsinstitusjon med kompentanse på særlig farlige psykotiske mennesker.

Hvis han ikke blir det før etter rettskraftig dom, vil det fortsatt bli en vurderingssak om medisin er til det beste for ham. Det vil kreve et omfattende arbeid og kompetanse å lede ham gjennom en eventuell “oppvåkning” fra psykosen og holde ham i live.

Terroristen ABB blir sannsynligvis værende i Ila fengsel. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Måten statsministeren og det norske folket har reagert på ville ødelegges om han kom til et fengsel der noen drepte ham.

Men han bør heller ikke sitte der en dag mer enn nødvendig. Hvorfor?

Ganske enkelt – Ila fengsel het en gang i tida Grini. Han som forrådte våre norske verdier på en måte som ingen andre før ham, bør ikke få lov til å være på Grini. Det er en “ære” vi ikke må gi ham.

Ikke at det kommer som noen overraskelse – ca. åtte minutter inn i program to i serien livssynsdirektoratet uttaler den kjente Høyrepolitiker med liberalistiske tendenser, Kristin Clemet at i Norge har kapitalismen en av de beste betingelser i verden. Norge er et godt land å drive forretninger, eiendomsretten er bedre sikra her enn i de aller fleste andre land.

Dette sier en profilert politiker av det mer mørkeblå slaget. I disse kretser mangler det ellers ikke på beskrivelser av hvor ille det står til i dette landet. Sovjetstat og sosialistisk diktatur, skattehælvete, straff for å starte bedrift; lista kunne vært lengre enn lang.

I stedet velger hun å holde seg til fakta.

(Hva vi ellers mener om programmet hun opptrer i er en annen sak, som det kan hende vi kommer tilbake til.)