Publisert av: raagraaum | 16 februar, 2009

Vitenskap – hvordan gjøres det?

Både n og jeg er tilhenger av det Jan Faye kaller vitenskapenes enhet. (Athenes kammer)

Det vil si – vi godtar ikke at det finnes forhold der man må benytte spesielle kriterier som er prinsipielt annerledes enn «normalforsking.»

Men hva betyr det? Må, for eksempel, all forskning bestå av målinger, uttrykkes med tall og ligninger?

Svaret er både ja og nei. Nei, i betydningen at det finnes mange områder der man kan forske uten ligninger og tall.

Men det er et tallpar man ikke kommer utenom: 0 og 1. Det kan også uttrykkes slik 0 eller >=1. Altså, hvis man i forsking framlegger en påstand om noe, så skal andre, rimelig kompetente mennesker kunne gjenta denne observasjonen.

Man finner en ruin fra 500-tallet, og beskriver den. Da skal andre arkeologer kunne reise til stedet, og finne det samme. De vil kanskje tolke deler av funnet annerledes, og i såfall har man igangsatt en vitenskapelig prosess.

Vi møter ofte påstander som bygger på en undersøkelse, en artikkel, ei bok. Men det er noen spørsmål som skal stilles i tilfelle det er bare en artikkel.

For det første – hvor er den publisert? Det er noe som kalles «peer reviewed journals». Det vil si at et panel av anerkjente forskere vurderer alle artikler som slipper inn i tidsskriftet. Hvis det er ei bok – er det et anerkjent forlag som driver med det fagfeltet artikkelen gjelder?

Lukter ikke det av stengsler for nytenking? En sjelden gang kan det gjøre det, men som regel ikke. Forskere er som regel svært så åpne for nye tanker – hvis de er godt begrunnet.

Så har man funnet en artikkel som ser ut til å være bra nok. Da kommer neste spørsmål: Er dette første gang man har gjort dette funnet? Hvordan er konklusjonen? Noe i retning av «dette er interessant og bør føre til videre forsking?»

Mange (for eksempel homøopater) markedsfører slike enkeltartikler og funn som om det er «bevis» for deres påstander. Men det er ikke slik det fungerer.

Grunnen ligger blant annet i fenomenet statistikk. Man opererer som regel med en usikkerhet som uttrykkes noe som dette: p>0,95. Et slikt uttrykk kan ganges med 100, og da har vi prosent.

I eksemplet over er det altså 95% sannsynlighet for at funnet ikke skyldes statistiske tilfeldigheter. Det betyr igjen at det er 5% sannsynlighet for at det er en ren statistisk tilfeldighet som er årsaken.

5% – det er 1 av 20! Hvert 20de resultat er feil.

Dette er en av flere grunner til at en undersøkelse som gir et uventet resultat må gjentas uavhengig, men helst helt likt gjennomført.

I dag skal vi bare se på akkurat dette, og legge til: Det er noe som heter publication bias. Det vil si – saker som virker nye, overraskende har større sjanse til å bli publisert enn bekreftelse på det vi alt vet.

Men tett opp til dette fenomenet vet vi også at en rekke forsøk aldri kommer så langt som at forskeren forsøker å lage en artikkel en gang – han fant jo ikke det som var ventet. Særlig innen metodesvake fag som medisin er dette vanlig. I ganske mange tilfeller vil også – for eksempel homøopater og andre som kaller seg alternative – avbryte samarbeidet med en forsker når ting ikke går som de mener.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: