Publisert av: raagraaum | 28 februar, 2009

Krise og sykmelding

Legen Morten Mathisen skriver forarget om hvordan han ikke kan sykmelde mennesker som har opplevd lignende problemer som Knut Storberget.

Pasienter som opplever dødsfall i familien, utsettes for mobbing,alvorlige arbeidskonflikter, omsorg for alvorlig sykt barn, og andre allmenne, store livsbelastninger har ikke rett til sykemelding.

n har erfaring med legers til tider grenseløse mangel på kunnskap. De har en tradisjon på at hvis man som lege sier noe, så skal verden hoppe, gjøre som de sier.

Det reglene i virkeligheten sier er følgende: De spesifiserte forholdene gir ikke i og for seg selv rett til sykmelding.

Et dødsfall i familien gir først rett til sykmelding hvis man reagerer sterkt med en depressiv reaksjon – eller annet sykelig.

Det er Morten Larsens arrogante og selvsentrerte mangel på forståelse som plager hans pasienter, ikke regelverket.

Hvis en pasient virkelig reagerer med dyp depresjon, spiller det ikke noen rolle hva årsaken er. Det behøver sånn sett ikke være noen åpenbar årsak.

Morten Mathisen klager over at han er dårlig til å skrive attester.

Stakkars Morten Mathisens pasienter.

Advertisements

Responses

  1. Jeg er forarget fordi regelverket ikke gir rom for å sykemelde i de tilfellene jeg nevner.
    Det fremgår av diagnoselisten for allmennmedisin, den såkalt ICPC, hvor de nevnte tilfellene er såkalte z-diagnoser, som desverre ikke gir rett til sykemelding.
    Det jeg ønsker er regelendringer. Det har samtlige nyvalgte politkere, og samtlige ny regjeringer lovet, uten at noe har skjedd.
    Det ville være fint med en folkeaksjon for regelendringer her. Jeg håper noen med tid og overskudd tar på seg jobben.

  2. Hei, fint med svar på denne.

    Poenget vi forsøker å si noe om er, for å forsøke å uttrykke det på en annen måte:

    Det du kaller «allmenne, store livsbelastninger» bør etter vårt syn være dekka av vanlige permisjonsregler. Det er ikke umulig at noe mer fleksibilitet kunne være på sin plass, men vi ser ingen grunn til at ikke dette kan legges til arbeidsgiver, gjerne i samarbeid med verneombud eller lignende.

    Slik vi ser det er det legens oppgave å påvise tilfeller der mennesker reagerer patologisk i de «allmenne, store livsbelastninger».

    Vi har opplevd leger som overfor mennesker i nærområdet har unnlatt å sykmelde slike utypiske, etter vårt syn patologiske utslag, mens andre leger greier det uten problem med (det som i dag kalles) NAV.

    I de tilfellene (altså avvising) har det bunnet i forskjellig evne eller vilje til å begrunne patologien.

    Dette handler altså, etter vårt syn, om legens kompetanseområde, om legens myndighetsområde. Vi mener at det vil være en fordel, også for legene, at de i mindre grad blir «de facto» tildelere av velferdsgoder.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: