Publisert av: raagraaum | 4 mars, 2009

Tvangsekteskap?

To fortellinger fra n:

Det er snart ti år siden. Jeg befant meg på et lite, enkelt men reint og pent hotell høyt oppe i hovedstaden i en av Indias minste delstater. Av grunner som ikke hører med her, ble jeg invitert til en middag med familien som eide hotellet og et utvalg gjester.

Anledningen var, så langt jeg forsto, et nygift par som på bryllupsreise. Det var et høyt utdannet par, en to-tre generasjoner unna et liv som kasteløse daliter. Den som kjenner indisk historie vil da anta at de var «doktor Ambedkar-buddhister», noe som stemte. Den ene av de to var lege, jeg husker ikke hvem, og den andre mener jeg var farmasøyt.

Min rolle som invitert var noe blandet, men det var også det at jeg kom fra det svært eksotiske landet Norge, med både nordlys, fjorder og midnattssol.

Så hvor lenge var disse to nygifte forelsket før de giftet seg? Ikke en dag, viste det seg. Slik mange bruker begrepet formidlet ekteskap, var de «tvangsgiftet.» Men det kunne man ikke se på dem. Særlig hun strålte av forelskelse og nygift lykke, mens han var mer av den beskyttende typen som person, og viste en form for verdighet og omsorg som varmer.

Dessuten bodde jeg tvers over gangen for dem, og det var ikke kastet bort penger på lydisolasjon.

Det var altså ikke et overgrep mot de to, det familiene hadde gjort.

Neste fortelling går tilbake godt 40 år.

På en heller våt fest våknet jeg opp etter å ha tømt ei vodkaflaske litt for fort. Det var fortsatt natt, og jeg ble sittende og prate med ei jente utover til det var på tide å reise hjem.

Det var ei usedvanlig hyggelig og interessant jente, men altså, ehm, ikke av interesse som annet enn samtalepartner. Som venn.

Nåvel, vi dro hver til vårt, uten så mye som en klem. Som Einar Førde påpekte, man dreiv ikke og klemte på damer hvis man ikke hadde som hensikt å få noe mer.

Så gikk det et par uker, og en dag ble jeg dratt til side av en kamerat. Han framførte et, så langt jeg kan forstå, svært alvorlig ment tilbud fra denne jentas far. Det var et ekteskapstilbud, kombinert med lovnad om toppjobb i et av landets dengang større familieeide firma. Samt noen år på handelsutdanning i London.

Faren hadde, viste det seg, gjort et bra grunnarbeid og funnet meg passende som svigersønn.

RR: Det ble ikke til noe ekteskap mellom n og denne unge damen, han er en alt for romantisk mann til det. (Selv om han ikke vil innrømme det.)

Og jeg tenker på festene som arrangeres blant landets rikeste i dag, med sikte på at barna skal finne seg «passende» ektefeller.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: