Publisert av: raagraaum | 9 mars, 2009

Yssen – offer eller udugelig?

Nei, jeg vil ikke gi meg ut på å hevde noe som helst om hva som er sannheten i Valla-Yssen-saka. Men når Yssen i den nye boka si skriver dette (etter DN.no):

– Hennes metode gikk som oftest ut på å påpeke feil, enten de var begått eller ikke. Det handlet om en stadig bekreftelse på at jeg ikke var god nok, ikke verdt noen ting.

– Jeg ble sakte, men sikkert fratatt min verdighet og evne til å ivareta mine egne interesser og integritet.

Yssen skriver også at Valla drev utstrakt kontroll av sine underordnede

– Vi var alle utsatt for presset til å sladre på andre – det var en sikker vinner i forhold til å vinne Vallas gunst.

– Alle var sjanseløse under Vallas regime.

– Det sjokkerende var at hun fikk vite alt. Hun hadde sin egen «etterretningstjeneste», er noen av karakteristikkene Yssen gir Vallas lederstil.

… dukker et spørsmål opp:

I et slikt terrorregime vil det være høyt sykefravær. Så langt jeg kan huske var det i høyeste grad et moderat til lite sykefravær i LO (sekretariatet).

Når det ikke var tilfelle, må spørsmålet være om det ikke er slik at Yssen var for lett til jobben, eller ganske enkelt ikke passa til den, eller til organisasjonen.

Det er noe med frivillige organisasjoner som har ansatte som er vanskelig. Det er all grunn til å kritisere LO (og dermed også Valla) for at personalledelse ikke fjernes fra lederposisjonen. LO trenger, som alle organisasjoner over det minimale, personalledelse. En personalledelse vil nok være underlagt lederen, men tjener samtidig som en buffer.

Den gjør også noe annet: Lager et skille mellom faglig uenighet og personalledelse. Det er kort og godt ikke heldig å rote dette sammen.

Lederen i en kamporganisasjon som LO skal og må ha total kontroll. Det vil si, over sak, over den politikken som skal føres. Demokratiet tilligger medlemmene, ikke de ansatte i sekretariatet.

Vi har nå to versjoner av hva som skjedde. Min gjetning, og jeg understreker gjetning, er at Yssen ikke passa i LO-sekretariatet. Valla var for sein til å se dette, og ta konsekvensen av det. Yssen ble offer for at Valla var for mye «pusekatt».

Dermed har vi to offer i denne prosessen. Den ene vil bli stående som offeret, og den andre som mobber.

Jeg mener at begge deler er feil, og en fordummende forenkling.

Videre – jurister er lite egnet til å finne sannheten om slike saker.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: