Publisert av: raagraaum | 10 mars, 2009

Våre skattepenger?

En gang oppdaget n at han var et sted der reisesjekkene hans bare hadde noen verdi hvis han hadde nok rupier i kontanter til å bli transportert til nærmeste by der det var en skikkelig bank.

For, det lille feriestedet Pelling, diverse kilometer nord for Darjeeling, inne i Vest-Sikkim, hadde nok en Bank of India-filial. Men den var bare bemyndiget til å handle med rupier,indiske sjekker og muligens spesielle kontant/kredittkort.

n oppdaget dette da det ble samlet inn rupier til et par som ikke hadde nok lokal valuta til å ta bussen. Etter at de hadde fått nok penger og kommet seg på bussen, oppsto det en diskusjon om hva dette var for noe.

Hva penger egentlig er for noe. n kom til å tenke på dette: Hva om det internasjonale pengesystemet bryter sammen? Hva om penger ikke lenger ble opprettholdt av banker som står i et spesielt forhold til stater, som igjen står i et spesielt forhold til hverandre?

n forsto at i såfall ville han aldri komme hjem, men henslepe resten av livet som en av de aller, aller fattigste.

Den Tvilsomme Humanist skriver i dag dette på sin blog:

Pengene Staten fordeler gjennom statsstøtte er våre penger, skattepenger og inntekter fellesskapet har fra næringsvirksomhet.

Staten forvalter pengene på våre vegne, men det er ikke Statens penger, slik Lysbakken synes å tro. Det er våre penger og hvis Staten ønsker å forskjellsbehandle enkelte grupper ut fra rene verdiargumenter, skal den ha forbannet gode grunner til det.

Dette er, slik vi ser det, en av hovedårsakene til den «finanskrisen» vi befinner oss i. Den privatiseringen av penger som har pågått fra Reagan og Thatchers tid.

En gang i tida var penger noe en konge (eller liknende) lot prege for å betale for tjenester. Myntene var i utgangspunktet en viss vekt i gull, sølv eller kopper. Kongens merke på mynten var en garanti for at metallet var ekte og vekta var korrekt.

Som alle med et minimum av historiekunnskap vet, ble dette for fristende for kongene. Det ble jukset, både på vekt og med legeringer.

Så langt var penger likevel i bunn og grunn bundet til verdier som man i utgangspunktet kunne hevde tilhørte den som fant det, bearbeidet det, eller hadde handlet det til seg.

Men så, for å ta det lange spranget, kommer papirpengene. Først knyttet til edle metaller, direkte innvekslingsbare i den vekt som sto på papirlappen.

Det er ikke slik lenger. Penger er noe som samfunnet tilbyr oss som en enkel og forholdsvis sikker verdiansettelse ved handel, det være seg med arbeid, verdier eller andre mer eller mindre tvilsomme og ulovlige transaksjoner.

Verdien i moderne penger ligger ene og alene i dette: At det finnes en velfungerende stat.

Det er her Den Tvilsomme Humanist tar feil. Han er ikke aleine om det. Det er her Island feilet så grenseløst. De hadde ikke politikere som forsto at penger bare finnes så lenge staten har kontrollen over dem.

Advertisements

Responses

  1. Hvem er ikke enige? Men hva er alternativet? Det er ikke uten grunn at de fleste store kommunistland starter markedsracet.

    Så langt jeg kan se er hele verden basert på konkurranse, og det er en konkurranse man ikke kan trekke seg ut av…

  2. Vel, ja og nei. Konkurranse er en av flere mulige måter å ordne seg på. Konkurranse er fint til det det virker for.

    Problemet er at det alltid vil være noen som forsøker å manipulere konkurransen, og slik lager ubalanse. Derfor må konkurransen styres.

    Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest Adam Smith. Men jeg har venner som kjenner hans skrifter godt, og de er ikke et argument for lite stat og styring. Tvert imot, han argumenterer, etter det de sier, for at staten skal legge til rette for reell konkurranse.

    Det er andre områder der samarbeid er bedre enn konkurranse. La oss si i forhold til naboer, for eksempel. Venner. Innen en familie.

    Eller – mellom stater for å skape en form for rimelig stabilitet, så vi slipper de alvorligste utslagene når konkurransen går av hengslene.

  3. Helt enig, og jeg har hørt akkurat det samme om Adam Smith.

    Men jeg tenkte vel kanskje litt mer på konkurransens skumle evne til å tvinge andre med seg. Når noen konkurrerer må man henge seg på for ikke å falle av lasset.

    Eksempelvis Telenor – noen har hevdet at Telenors suksess i verden skyldes ene og alene at Telenor ble fristilt fra staten på et veldig tidlig tidspunkt. Det er vel faktisk den eneste telecom-aksjen som har øket realverdien i Europa siden den ble privatisert.

    Reagan var for øvrig visstnok en veldig populær president, som sørget for betydelige levekårsløft i USA.

  4. Kommer til å tenke på en artikkel jeg leste for litt sia, av Michael Schermer (sp?) om hvordan gjensidig tiltro mellom mennesker er et grunnleggende fenomen som er positivt korrelert til nasjonalprodukt per hode i et land. (Sitter på en annen PC nå, kan finne link seinere hvis det er av interesse.)

    Vi i Norge ligger faktisk øverst på lista over land der folk stoler på hverandre, Sverige nummer to. USA og Storbritannia mener jeg lå mer midt på, mens en rekke uland/fattige land har svært liten tillit mellom mennesker.

    Det jeg da kommer til å tenke på er hvordan vi i Norge faktisk greide oss ganske bra før olja også. Og det i et land som fra naturens egen side knapt er beboelig. Veldig mye av at det har vært mulig å leve i Norge (og da snakker jeg før vannkraftutbygginga) skyldes forskjellige former for dugnad.

    Om Telenor ville greid seg så bra uten å være frigjort fra staten er veldig vanskelig å vite. Det blir lett veldig mye ideologi i synsingen. Men det er kanskje ikke tilfeldig at et lite selskap fra et søkkrikt lite land kan gjøre det godt? At det er vår nåværende rikdom som ligger bak, sammen med et høyt kunnskapsnivå rent generelt.

    (n, som kan litt mer enn folk flest om dette, altså det som kommer og ikke økonomi, minner om at vi i Norge, sammen med Danmark, er blant de land der vanlige folk har kunnet lese og skrive lengst. En skolehistoriker – Høverstad – har skrevet om hvordan motstanden mot skoleloven av 1860 førte til at bøndene begynte å kreve større deltakelse i styre og stell, noe som igjen førte til framvekst av lokalt demokrati, og bønder på Stortinget.)

    Til slutt – det er vel ingen tvil om Reagans popularitet i USA. Men når historikerne begynner å se på sakene, vil de nok komme fram til ting som gjør at historiens dom blir en noe annen. Jeg leste en gang i svenske Aftonbladet ei liste over reaganadministrasjonens synder, og de var ikke små. De problemene USA har stått overfor siden 11 september for noen år siden, er i svært stor grad knyttet til virksomhet denne bedrev, både med og mot amerikansk lov.

    Stikkord – Taliban. Støttet, delvis opprettet, med hjelp fra USA. Støtte til terroristorganisasjoner i Mellom-Amerika og Afrika. Motstanden mot demokratiseringen av Sør-Afrika. Bhopal i India.

    (Den siste mer en unnlatelsessynd, sett fra en ekte liberalists side. Men for folk som fikk livet ødelagt av en amerikansk bedrift blir USA stående som synderen.)

    Lista er mye lenger, men jeg husker ikke alle detaljene.

    Men for å komme tilbake til det du vel er inne på – konkurranse. Konkurranse er egentlig ikke mulig uten samarbeid, er det?

    Og som jeg sa først – konkurranse er bra til enkelte ting, katastrofalt til andre. Dem funker for eksempel ikke i apotekbransjen – kopimedisinene koster bortimot fire ganger det de burde. I stedet for lavere priser, har den frie konkurransen på det området gitt oss flere filialer som oftere er tomme for viktige medisiner, og ingen nedgang i prisene. Gå over grensa til Sverige og se i et svensk apotek.

    Eller denne.

  5. Blir litt kjapt det her – litt for sent på kvelden.

    Helt enig i veldig mye.

    Konkurranse gir ofte utslag i sub-optimaliseringer, som man liker å si i mitt fagspråk. Dyre apotekmedisiner i Norge skyldes såvidt jeg kan se kartellvirksomhet – en imperfeksjon i markedet. Som det også kan og bør settes inn mottiltak mot.

    Men jeg mener definitivt konkurranse er mulig uten samarbeide – jeg tror for eksempel ikke Europas kolonisering av store deler av resten av verden hadde noe med samarbeide. Men man kan definitivt si at det var konkurranse mellom sivilisasjoner.

    For øvrig synes jeg det er et veldig interessant poeng du har om tiltro mellom mennesker, og har hørt det flere ganger før og. Har hørt flere teorier om hvorfor vesten rykket fra resten av verden, og en av teoriene handlet om at man hadde større tillit mellom mennesker i vesten. En annen handlet om at Europa hadde mange småkongedømmer som konstant konkurrerte om makten og slik utviklet gode våpen og militærteknikker raskere.

    For øvrig tror du sikkert at jeg er økonom og rendyrket liberalist – noe jeg ikke er 🙂

  6. Jeg kan prøve å gjøre noen overføringer som jeg burde ha gjort i går kveld…

    Alt henger sammen. Samhandling mellom stat og bedrift har man sett flere tilfeller av – Toyota og Japan, Microsoft og USA – her har stater ofte gjort det som er godt for de respektive bedriftene. At vi også skulle se noe av det samme i Finland kom som en overraskelse for meg – Nokia truet for litt siden med å flagge ut dersom en ny lov ble vedtatt.

    Jeg husker for øvrig en sak som gikk i media for en evighet siden – om norske epler som nesten ikke kunne selges i norske dagligvarekjeder pga. frihandelsavtaler. At USA i tillegg la betydelige hindringer i veien for salg av norske varer i USA ble også nevnt.

    Nei, tror ikke alltid konkurranse og samarbeid er synonymt.

  7. Det med eplene husker jeg også. Hvis jeg husker det rett, hadde det å gjøre med norsk beskyttelse av poteter. Hvor lenge er det vi har kunnet kjøpe importerte poteter? Ti år? Tjue?

    Det med norske epler, og da snakker jeg om i dag, mener jeg har vel så mye å gjøre med at vi har latt oss lure av Rimi-Rema til å tru at billig = godt.

    (Ei lita historie fra n: Som unge foreldre til en toåring hadde de svært så dårlig råd. Det vil si at ordet «billig» fikk en spesiell klang. Og det fremmelige barnet på besøk hos sin farmor kommenterte da hun fikk noe som smakte ekstra godt: «Dette var billig!»)

    Det er en liten tendens til at Ultra-butikkene merker epler som norske, ja til og med med korrekt navn (i stedet for epler gule, epler røde, epler grønne). Men fortsatt selges for eksempel åkerøepler før de er «modne». Hvor stor del av husstandene har kjeller som er egnet for lagring fram til jul?

    Nuvel, som det heter.

    Du bruker begrepet i sub-optimalisering i fagspråket ditt og er ikke økonom. Hmmm, ingeniør? Medisiner?

    Problemet, etter mitt syn, med konkurranse er at alle forsøker å jukse. Jeg vil anta at når Eva Joly har hjulpet islandsk økokrim vil vi få se en nesten farseaktig storskala juksekultur, der hva som helst tilgis eller ses bort fra så lenge det tjenes penger på det.

    TH Lawrence, jeg mener det er i Seven Pillars of Wisdom, skrev noe om forskjellen på en hær og gerilja. I hæren må alt legges opp etter den dårligste soldatens evner og ferdigheter. Mens i geriljakrigføring vil alle kunne yte sitt beste.

    Det er til en viss grad en riktig observasjon, men overser at mennesker er flokkdyr. n arbeidet i mange år i tett samarbeid med en overlege i psykiatri – som brukte sin viten om hundepsykologi som ledelsestrategi. Som sosialt vesen er vi ganske lik ulven,og ikke så forferdelig ulike rotter.

    Det vil si at tanken om «fri konkurranse» der den beste kombinasjon av pris/kvalitet vinner er feil. Det er noen få som bestemmer hva som er det «beste». Som du sikkert veit, utstyres enkelte ungdommer med gratis klær av visse merker. Det gjøres selvfølgelig ikke av snillhet, men fordi psykologene som arbeider i markedsføring kjenner til disse lovene for menneskelig atferd.

  8. Filmen Money as Debt handler litt om det du nevner. Finnes på Youtube.

    Forøvrig har Norge en enorm statsgjeld. Denne bør betales ned før oljefondet fordufter, ellers har vi et problem.

  9. kvalitetssynsing:

    Se dagens blogging om oljefond og statsgjeld.

  10. Blir litt kjapt igjen her, men…

    Såvidt jeg husker var litt av problemet til Island at media var i lommene til de samme menneskene som kontrollerte bankvesenet. Journalisme er jeg redd kan bli mer og mer problematisk for oss også – alle avishusene har hatt jevnlige oppsigelsesrunder i flere år.

    Selv om jeg var litt for ung når eple/potetsaken holdt på til å ha fått med meg for mange detaljer, trodde jeg problemet var at USA brukte en «teknikalitet»/filleting ved frihandelsavtalen for å ødelegge for oss. Men det var kanskje akkurat hva du sa.

    Vet godt om ungdommene som utstyres med klær, men er ikke helt enig i analysen. Den stemmer greit på en del moteting og det er etter min mening et problem. Men når det kommer til en del typer teknologi, har markedsførerne ofte vært helt på villspor i forhold til hva kundene egentlig ønsker (lite eksempel i farten kan være WAP, som alle trodde ville bli stort. SMS hadde tross alt blitt stort – mot hva alle trodde). Apple er vel også et eksempel på firma som har klart seg mot alle odds.

    Ang. dagligvarebransjen – det er egentlig ganske utrolig at så mange av Norges aller rikeste menn har bakgrunn i denne bransjen. Tror ikke folk flest tenker over det engang.

  11. øhh: «Apple er vel også et eksempel på firma som har klart seg mot alle odds.»

    Men er ikke Apple – i alle fall siden iMac – først og fremst et motefenomen? Det virker for meg som om venner med Mac med samme spesifikasjoner som laptopen jeg bruker nå på mange måter har problemer som er løst bedre med XP. Ja, jeg har en gammel FS Lifebook som er bedre til enkelte ting. Og det er ganske interessant, for der har jeg Kubuntu, som er en linux-variant, akkurat som moderne Mac.

    Men mitt poeng er ikke at konkurranse er dårlig, feil å benytte. Tvert imot. Men som alt annet må vi se på fakta, på tallene, om hvordan det virker. I noen tilfeller øker prisen, i noen tilfeller synker kvaliteten, i noen synker servicen. I andre tilfeller omvendt.

  12. Tja, selv synes jeg vel bare Mac er en nødvendig konkurrent til Microsoft. Selv er jeg en stor-fan av Kubuntu, men ser dessverre at småproblemer gjør den til et dårlig OS for veldig mange.

    Selv om Mac ofte har svakere hardware til en høy pris, virker det for meg som om det er hardware som er litt bedre testet sammen – en umulig oppgave for Windows/PC-platformen.

    Menmen, nok om det. God kveld ønskes!

  13. Stort sett enig. Men den gamle FS Lifebook-laptopen er den mest stabile jeg har hatt.

    Men så ble den også brukt av Cern. (Og her hjemme Posten.)

    Kjører et par generasjoner gammel Kubuntu på den, og den er dønn stabil.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: