Publisert av: raagraaum | 16 mars, 2009

Hva kommer vår rikdom av?

På leiting etter noe annet fant vi denne grafiske framstillinga av forholdet mellom Norsk og Svensk økonomisk utvikling (SSB):
norgesverige

Denne forteller mange ting (med forbehold om at SSB har rett i de antakelser som ligger til grunn for tidlige data).

For det første, utviklinga i unionen var i alle fall de siste 35 åra negativ for Norge. Det indikerer at en av grunnene til unionsoppløsningen i 1905 ligger i at Norge ikke hadde nytte av den.

På det dårligste rundt 1905, var den norske økonomien bare 65% av den svenske. Riktignok hadde ikke Norge en stor og kravfull adel å fø på, men det er åpenbart at en union som på så kort tid øker forskjellene med 15 prosentpoeng, vil merkes negativt.

Og unionsoppløsningen ser ut til å lønne seg. Den sterke veksten fram til omtrent 1920 er omtrent sammenlignbar med det siste tiåret av århundret.

Vi ser at krisene i mellomkrigstida slår sterkere ut i Norge enn i Sverige, og at det å bli okkupert i fem år får en ettervirkning fram til 1970.

Men svenskene har jo også framgang, slik at denne tida ble opplevd som et land med en lovende framtid. Vekstraten var på 3% per år, og mens Norge lå 10% under OECD-gjennomsnitt, var altså vår gamle unionspartner 20% over (prosentpoeng). Norge var knapt noe fattig land da oljeeventyret begynte i 1971.

En av de andre rapportene utarbeidet av SSB forklarer Hva er det vi har gjort riktig i Norge?
Utnyttet mye av arbeidskraften

Det er slik at både norsk og svensk politikk har innebåret at vi har utnyttet mye av arbeidskraften. Særlig i etterkrigstiden har begge land stort sett hatt «hele folket i arbeid». Dessuten har den fått stadig økende kvalitet. Det er et resultat av store investeringer i utdanningssektoren. Norge ligger nå i verdenstoppen når det gjelder tertiærutdanning

Videre:

Her har Norge hatt noe flaks. For eksempel har vi gode og viktige naboer, som betaler oss godt for at vi yter dem tjenester. De tidligste industrialiserte nasjonene England og Tyskland behøvde en rekke varer og tjenester, og Norge var geografisk godt posisjonert til å levere dem. Med en lang kyst og med lang erfaring i å seile, kunne Norge framstå som leverandør av frakttjenester. Dermed vokste vi oss store som skipsfartsnasjon.

Så «den skandinaviske modellen»:
Fellesskapsforståelse av den økonomiske politikken

Det er sannsynlig at en fellesskapsforståelse av den økonomiske politikken har bidratt til å skape økonomisk vekst. Eichengreen (1996) har pekt på at den skandinaviske modellen innebar en implisitt sosial kontrakt mellom myndighetene, arbeidsgiver og arbeidstaker. Myndighetene forsøkte å kontrollerte makroøkonomiske forhold og leverte fellesskapsløsninger. Arbeidsgiveren forpliktet seg til å reinvestere bedriftenes overskudd, og dermed sørge for høy vekst, og arbeidstakeren forpliktet seg til å arbeide med god innsatsvilje og til å avstå fra kostbare konflikter. Denne fellesskapsforståelsen ga så grobunn for høy vekst.

Eller på godt svorsk – sosialdemokrati.

Reklamer

Responses

  1. Hmm… har egentlig en liten kommentar på det med utdanning. Har tilfeldigvis snakket med flere tyske professorer og personer, og det ser ut til at de mener kvaliteten på det tyske utdanningssystemet har gått ned i takt med at de har utdannet flere og flere til doktorgrader. Det er vel egentlig litt av den samme tendensen her også?

    Virker som en aldri så liten «bukken og havresekken»-situasjon når myndighetene både vil få til utdanning for flere, setter opp studieplanene og bevilger penger.

  2. n kommenterer:

    Det er velkjent at de «ansvarlige» har en tendens til å oppfatte forandring som forfall. Platon lar Sokrates si omtrent dette, og deretter er lista så lang som et vondt år.

    Å lage et «riktig» utdanningssystem er omtrent umulig, fordi holdninger, kunnskaper og ferdigheter skal være til nytte i ei framtid vi ikke kjenner.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: