Publisert av: raagraaum | 19 mars, 2009

Om økonomer, forutsigelser og norske kroners verdi

Dagen Næringsliv har en interessant artikkel om krona. Den norske altså, ikke den islandske.

– Den norske kronen er vår foretrukne valuta blant de store valutaene og vi venter at den vil styrke seg gjennom de kommende 18 månedene, sier Bloom i HSBC.

Vi skal ikke her slutte oss til hylekoret som avviser at økonomi også kan være vitenskap. Problemet med økonomi som vitenskap, er at vi forventer for mye av den, litt på samme måte som værmelding. For noen år sida ble det ansett som en skandale at en av de store, ødeleggende stormene over Storbritannia ikke var varslet.

På samme måte nå om det som kalles finanskrisa. (For en må jo ikke si det som ligger til grunn – at forrige president i USA brukte penger som en full … pappagutt.) I går fortalte avisene at oljeprisen var på vei ned, i dag at den er på vei opp. Krisa er over til våren/sommeren – eller om ti år.

Noe av problemet, sett fra oss som ikke er økonomer, men har våre kunnskaper fra andre samfunnsfag, er at økonomiske teorier opererer med rasjonelle aktører. Det er ikke enighet om hvordan disse rasjonelle aktørene virker, men den grunnleggende feilen er etter vårt skjønn at enheten et rasjonelt handlende menneske ikke finnes.

Det vil si, det finnes ikke nok rasjonelt handlende, velgende mennesker til at de dominerer markedet. Enten det nå gjelder hva slags epler vi velger i hvilken butikk, eller hva meglere velger på Oslo Børs.

Rasjonaliteten i disse valgene er analysert ned til det å velge – ikke det beste, men det beste individet antar å kunne bli sittende med, eller ha råd til. (John Nash, for de fleste kanskje best kjent fra filmen A Beautiful Mind.)

På en måte løste denne forståelsen en del problemer mht. tilsynelatende lite rasjonelle valg. Men denne løsningen går i feil retning hvis ønsket var å kunne gi bedre forutsigelser.

Økonomene må bli flinkere til å forstå mennesket som flokkdyr, lage modeller som forklarer hvordan valg i virkeligheten tas. Identifisere alfa-individene, opprørerne, snylterne, flokken. De vil nemlig ha forskjellig atferd, og denne atferden vil være gjensidig forutsibar.

Nå vil vi til slutt denne gangen legge til at selv slike modeller vil være gjenstand for en viktig feilkilde – menneskets evne til å se framover, planlegge for framtida.

La oss si at økonomene hadde hatt en sikker modell som for et år sida kunne vise at finanskrisa ville hende med rimelig god presisjon for tidspunkter og omfang.

Hva ville det ført til? Selvfølgelig at finanskrisa ville kommet tidligere. Men kanskje også at den gikk raskere over?

I mellomtida får vi nordmenn håpe på at folk som David Bloom Simon Derrick har rett.

Men ikke alt for rett.

Reklamer

Responses

  1. Bra observasjon.

    Man burde også oppfatte økonomene som flokkdyr. De fleste tør ikke stikke hodet for langt ut fra den rådende meningen.

  2. Riktig. Det finnes en liten film som viser hvordan en ulveflokk tar en rein på Hardangervidda.

    Der ser vi hvordan dyrene, under ledelse av alfa, overvåker, sirkler inn, finner det rette eksemplaret, og så på forskjellig måte gjør akkurat det samme – bidra til å felle byttedyret.

    Egentlig vil jeg være tilbøyelig til å mene at ulven er mer rasjonell enn mennesker. I alle fall på enkelte måter.

    Som forbrukere (og i visse sammenhenger er økonomer forbrukere av for eksempel aksjer), er jeg tilbøyelig til å ty til sauen …


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: