Publisert av: raagraaum | 29 mars, 2009

Sovjetiske krigsfanger

Eller russere, som det het i vanlig dagligtale i etterkrigs-Norge.

Hvert år i barndommen passerte vi en krigskirkegård på vei til og fra det faderlige opphavs hjemsted, ei lite byd i en liten dal ved en knøttliten sidegrein av en av de store nordvestlansdfjordene.

Som barn var det rutine å stoppe der, gå ut, snakke om det som var skjedd. Selv om alderen begynner å komme, er vi så langt ikke senile nok til å huske slike detaljer fra barndommen, annet enn altså, denne beskjedne, ustelte krigskirkegården i langt nede i den lange nabodalen.

Opphavet, og da særlig det faderlige, var sterkt antikommunistisk. En liten notat på et bryllups»telegram» tyder på at det også gjaldt under krigen, da mange nordmenn etter at tyskerne var slått ved Stalingrad, var svært så vennlig innstilt overfor «han Stalin».

Hva var det som fikk ham til å stoppe? Svaret gis vel i ei ny bok, omtalt i Dagbladet i dag.

Selvfølgelig, den knøttlille bygda hadde fått vei til den store nabodalen, bygd av russiske krigsfanger. Og om det var i nabobygda kirkegården var plassert, og dermed nok også leiren, er slektskapet med gård etter gård i den lange dalen også såpass tett at de som var voksne under krigen kom til å se på russerne som mennesker.

Og selvfølgelig, den sterke antikommunismen, der vi skulle indoktrineres om at Sovjet var en veldig farlig nabo, var grunnen til at denne kirkegården etter hvert ble glømt og liggende ustelt, noe det ikke skulle snakkes om.

Russere var, som kjent, farlige mennesker.

Reklamer

Responses

  1. Mange nordmenn er opptatt av de norske heltenes oppofrelse under krigen (du vet Max Manus og slik). I Norge døde det 15 ganger så mange russere som nordmenn, ja nazisten tok faktisk livet av flere serbere enn nordmenn. Flere tusen russere døde i kampene om Litsadalen og Kirkenes.

  2. Et spørsmål her – kampene i Litsadalen og Kirkenes – når?

  3. Høsten 1944 da sovjetiske styrker rykket frem mot Finnmark og tyske styrker trakk seg tilbake til ca. Lyngen (i ly bak fjord og fjell). Kampene var vel hovedsakelig på sovjetisk/finsk side av grensen, men det førte i allefall til at Finnmark ble frigjort (og nedbrent) 8 måneder før resten av landet.

  4. Det var hva jeg antok. Når jeg kikker i min ikke alt for gamle Norgeshistorie (Cappelen 15 bind, 1978) er russerne bare såvidt nevnt. Det er skrevet som om tyskerne var borte da de kom.

    Sterke krefter ute og gikk mht. å skjule dette. Passa veldig dårlig mht. kald krig-retorikken.

  5. Ja, tyskerne var borte, de stakk til Troms da de skjønte at overmakten var for stor. Alternativt kunne det blitt harde kamper i Øst-Finnmark.

    Sovjets rolle i krigen er konsekevent underkommunisert, mens USAs er tilsvarende overkommunisert. Sovjet mistet 20-30 mill mann under krigen, USA 300.000. Det sier det meste.

    De norske kommunistenes rolle også.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: