Publisert av: raagraaum | 30 mars, 2009

Neidemokrati? Hva med neistemmer?

Nei, vi mener ikke nei til demokrati, kanskje tvert imot.

Men det demokratiet vi ser i dag bygger på en forutsetning som vi ikke er sikker på at er reell. Enten vi forstår demokrati som en fortsettelse av den greske styreforma en gang i tida, våre gamle nordiske forfedres ting, det engelske parlamentets gradvise overtakelse av makt, den amerikanske revolusjonen, den franske eller … vi ser ingen grunn til å nyansere mer.

For forutsetningen er at alle deltakerne er interesserte deltakere, og ikke bare klienter. Moderne demokrati, derimot er i ferd med å bli et klientdemokrati, der media og profesjonelle politikere eier demokratiet. Det er ikke tilfeldig at mediefolk som Berlusconi og Shinawatra får populistisk makt. At en skuespiller ble USAs mest populære president på lang tid, på tross av at han var den som begynte å ødelegge den amerikanske økonomien med enorme stigende handelsunderskudd. At Londons borgermester er en folkekjær komiker.

Så langt har vi unnsluppet denne utviklingen i Norge. Men den kommer, hvis vi ikke gjør noe for å forhindre det.

La oss se på problemet. Når vi snakker med såkalt «folk flest» om politiske forhold, slår det oss at en svært stor del av befolkningen først og fremst er mot et eller flere partier.

Hva om vi ga hver velger en stemme for et parti (som i dag), men også en mot-stemme?

For oss ville det si en stemme for Arbeiderpartiet, og en mot Frp. Hvor stor andel av Arbeiderpartiets velgere som ville dele dette valget er usikkert. Det er åpenbart ikke alle. Noen ville nok gi motstemmen sin til SV, andre kanskje KrF eller SP?

Problemet med en slik ordning er at det i prinsippet er et «nullspill». La oss tenke oss en slik ordning i et topartisystem (som f.eks. USA). La oss si at 60% stemmer ja til parti A, og de samme gir sin motstemme til parti B. Det andre partiet, B, får da 40% plusstemmer, og parti A får 40% minusstemmer.

Det ville gi et ekstremt styringsdyktig parlament.

I et flerpartiparlament vil situasjonen være noe annerledes. Det vil vel være temmelig sannsynlig at ytterkantpartier vil ha vanskeligere for å komme til. Det er ikke nødvendigvis noe stort problem. Et større problem er at problemområder som bare noen få så langt er opptatt av kan bli skjøvet til side. Anonyme partier i sentrum har kanskje bedre sjanse enn mer synlige partier. I dagens situasjon ville vi anta at Venstre er et parti som ville tjene på et slikt system nå, kanskje også Høyre.

Men la oss gå litt videre. Mange mennesker er i sterk tvil om de skal velge mellom flere partier, positivt. Dette kan løses ved at vi gis to plusstemmer, og bare en minusstemme. Dette favoriserer de mer bevisste og reflekterte velgerne, mens de som først og fremst er mot noe i alle fall gis mulighet til å gi uttrykk for det.

Reklamer

Responses

  1. Enig i veldig mye av analysen din, men det ser ut til at du forutsetter at en vanlig velger vet veldig mye om partiene de er for eller mot? Hadde politikk hatt en sterkere ideologisk bakgrunn, hadde det kanskje gått, men politikken i dag er vel ganske pragmatisk?

  2. Vel, det er et forsøk på å tenke på hvordan vi kan minske problemene ved at det stemmes uten særlig kunnskap om partiene, men mer med følelser. Sånn har det vel alltid vært med samfunn som er så store og kompliserte at de aller, aller fleste ikke er i stand til å forstå hva som skjer.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: