Publisert av: raagraaum | 31 mars, 2009

Å stole på andre, grunnlaget for produktivitet

Michael Shermer, som så langt jeg kan forstå ideologisk er mot at staten deltar i styring av økonomien, er like vel så redelig at han leverer et av de beste eksemplene på hvorfor den nordiske formen for sosialdemokrati har vært med på å plassere oss i toppen av økonomien.

Nettmagasinet Search Magasine har en artikkel der Shermer forklarer hvorfor det å ha tiltro til andre gir høy produktivitet. Artikkelen finner du her.

I en studie som går inn i hjernen til mennesker for å studere økonomisk atferd, viser professor Paul Zak hvordan hormonet oxytocin fremmer tilknytning og tiltro mellom mennesker.

We know that trust is a very strong predictor of national prosperity, but I want to know what makes two people trust one another

Les første halvdel av denne setningen om igjen: Tiltro er en svært sterk prediktor for nasjonal rikdom. For den som ikke kjenner tekniske uttrykk som prediktor, kan vi si det omtrent slik:

En prediktor er likt det vi i dagligtale kaller årsak, altså at vi har grunn til å forvente at når et fenomen (her tiltro mellom mennesker) er til stede, kommer vi også til å kunne finne nasjonal rikdom.

I 2001 ble det gjennomført en studie i 42 land, for å se på tiltro mellom mennesker. På toppen av tiltro finner vi Norge (65%), Sverige (65) … mer midt på treet finner vi Storbritannia (44%), USA (36%) … og på bunnen Peru (5%) og Brasil (3%).

Sammen med oss i Norden er det særlig i Øst-Asia tiltroen er høy, mens Afrika, Sør-Amerika og den tidligere kommunistblokken der vi finner liten tiltro mellom mennesker.

“The simple correlation between national rates of investment (gross investment per Gross Domestic Product) and trust is strongly positive,” Zak continues. “When trust is low, investment lags. The same positive correlation holds for GDP growth and trust.”

Altså, investering krever at mennesker har tiltro til hverandre:

Trust facilitates transactions by reducing the number of contingencies that must be considered when ‘doing a deal.’ A deal sealed with a handshake between principals can only occur in a high-trust situation. Let the lawyers work out the details—we have a deal … Conversely, when trust is low, negotiations are protracted, and therefore more costly. When transaction costs are higher, fewer transactions occur and investment and economic growth are lower.

Mens altså, ved mistro, brukes mye tid på å passe på å ikke bli lurt, og å selv forsøke lure andre.

Fortsatt i tvil? Tiltro vises også på veksten i avkastningen av aksjer. Også her ligger Norge og Sverige på verdenstoppen, så langt bare forbigått av, ja nettopp, Island.

I etterpåklokskapens klare lys, ser vi at på Island gikk nok tiltroen over ei grense, noe som kanskje ikke passer ultraliberalistene like godt.

The list of positive social interactions identified by Zak’s research will surprise no one living in a liberal democracy with relatively free markets: protection of civil liberties, freedom of the press, freedom of association, freedom of travel (good roads and reliable infrastructure), freedom of communication (working phone systems), mass education, a reliable banking system, a sound currency, and especially the freedom to trade. He even found a connection between a clean environment and trust, whereby people in countries with polluted environments show higher levels of estrogen antagonists, which lower their levels of oxytocin—and thus their feelings of trust.

Merk – relativt fritt marked. Og en av våre nordiske spesialiteter: Reint miljø.

Tiltro er så sterkt virkende at:
For example, increasing levels of trust in the United States from its present 36 percent to 51 percent would raise the average income for every man, woman, and child in the country by $400 per year, or $30,000 over a lifetime

Det er også funnet interessante kjønnsforskjeller:

when women get a boost of oxytocin they are more likely to reciprocate than men are. Men are more sensitive to violations of social norms, and when the norms are broken men get a disproportional rise in testosterone. Women don’t like being distrusted, but they don’t have this heated and angry response that men get, which is related to testosterone.

Altså, menn reagerer mer negativt på brudd av sosiale normer om å stole på hverandre.

Vi forlater denne artikkelen her. Resten går i detaljer vi ikke finner interessant akkurat i denne posten.

La oss i stedet reflektere litt over hvorfor akkurat vi i Norden har slik tiltro til hverandre.

Det er lett å overse det, men vi lever i en del av verden der det normalt skulle være hungersnød store deler av året. Det er bare gjennom samarbeid det har vært mulig å forme samfunn her. Vi kunne forenklet si det slik at dugnaden, den uskrevne loven om at når du trenger hjelp, så kommer jeg og hjelper, fordi jeg kan stole på din hjelp når jeg trenger det.

Sør-Amerika og store deler av Afrika er land der de opprinnelige samfunnene er overtatt av kolonisering. At det gir liten tiltro er ikke så underlig.

Det er også interessant at tidligere kommuniststyrte, altså totalitære regimer, ser ut til å ha brutt ned tilliten mellom folk. For ellers er det merkelig at områder så forskjellige som Balkan og Russland skulle ende opp sånn.

Mens vi, fore forfedre, utviklet de sosialistiske tankene til, ja nettopp, sosialdemokrati. Den nordiske modellen, verdens beste sted å leve.

La oss for all del ikke la FrP få lov til å ødelegge! Vi trenger dugnaden. Den er kort og godt mye mer effektiv enn det frie markedet.

Advertisements

Responses

  1. Jeg ville tro at materialisme i seg selv kobler oss bort fra hverandre? Og beveger vi oss ikke allerede nå mot et samfunn der vi ikke kan stole på hverandre?

  2. Vel, det er ikke godt å si. Gitt at dette er prosesser som bygger på stoffer som skilles ut i hjernen utenom våre viljer, og at de favoriserer det å tjene penger, hvem veit?

    Sverige er et enklere eksempel enn Norge, fordi oljeøkonomien kamuflerer disse enkle lovene: Sverige har høy produktivitet og sterk offentlig sektor.

  3. Har du en kilde til den 2001 studien?

    (noe som kanskje passer i en egen post: tillit er vel grunnlaget for gode relasjoner/forhold på individnivå også?)

  4. Den kan kanskje finnes i Michael Shermer: The Mind of the Market

    Ja, dette hormonet styrer blant annet våre reaksjoner på spedbarn. Mødre mest, og så kommer vi litt sånn ut i rekka. Skjønt jeg lurer litt på det der; mitt første oldebarn er et halvt år om noen få dager – det er ikke så reint lite av godsaker som frigjøres i hjernen ved hennes nærvær!

    Noen av disse sakene kommer jeg innom sånn etter hvert.

  5. Hm. Jeg orker nok ikke å lese boken, men jeg fant dette avsnittet i et av review‘ene:

    The primary points I’ve seen in his latest work are: 1.) Natrual Selection and The Invisible Hand describe essentially the same phenomena. 2.) Evolution and Economics are both Complex Adaptive Systems that rose from simpler systems. 3.) Too much government intervention into the economy is inefficient, misguided, and immoral. 4.) Adam Smith’s and Charles Darwin’s ideas weren’t so different. 5.) It’s ok to be a libertarian.

    Interessant med tanke på finanskrise og tillit til det økonomiske systemet.

    Ang dugnad:
    undervurdert. Jeg har som frivillig opplevd ved flere anledninger at andre stiller urimelige krav til tilbudet. Da kan det være moro å svare noe sånt som «hjelp oss -så kan vi tilby det til alle».

    Den frivillige organisasjonen jeg er tilknyttet sliter med ujevn aldersfordeling. Jeg lurer på hva som skjer når de som er pensjonister nå forsvinner.

    Det må vel være noe tallmateriale for partitilhørighet i forhold til alder? Jeg har en følelse av hvordan grafene ser ut -men det kunne vært artig å se hvor store forskjellene er… *springer bort til ssb for å grave opp noe*

    Det jeg fant etter en (antagelig litt for) kjapp titt synes jeg var noe merkelig. Trenden på Ap er nesten som forventet, men prosentene for H og Frp klarer jeg ikke å bli klok på. Spesielt ikke Frp sitt tall for den siste aldersgruppen.

    (Oldebarn? Steike. Også jeg som trodde det var ungdommen jeg skravlet med 🙂 )

  6. Det er jo i sånt som det sitatet du gjengir at jeg er uenig med forfatteren – til de grader at jeg mener han motsier seg selv/data.

    Og Adam Smith. Men det kan hende han egentlig tar for gitt de rammene som gjør at de positive sidene av konkurranse ikke lar seg manipulere slik som ved den nåværende (og tidligere) finanskriser.

    Sammenligningen med evolusjon er merkelig. For evolusjon er jo et system uten noen form for styring. Som Mysterud sier, de aller fleste arter er utdødd. Hvis vi mennesker greier å ødelegge naturen, så gir evolusjonen blaffen i det. Det spiller ingen rolle.

    Mens det vi ser nå er at – i alle fall i noen grad – forsøker økonomer og politikere å forsøker å styre unna de helt store katastrofene. Som for eksempel at dollaren faller sammen.

    På sikt skal nok dollaren få en langt mindre sentral rolle – det har Reagan og Bushene (særlig den siste) sørga for med ei enorm statsgjeld. Men i dag ville det føre til totalt sammenbrudd i verdensøkonomien, vil jeg frykte.

    USA har tidligere lurt seg unna utenlandsgjeld – og her får jeg bare vise til privat korrespondanse med en tidligere svært så vellykket (før han ikke var det lenger) Wall Street børsmegler, som forteller at det finnes et trick som ble gjort for noen tiår siden, der store deler av USAs utenlandsgjeld mer eller mindre forsvant med «pennestrøk.» Han forklarte sånn at jeg skjønte der og da, men det er ikke mitt fag/interesseområde på detaljnivå.

    Problemet er at noe sånt kan gjøres en gang, kanskje to, men etter andre gangen vil resten av verden, de som betaler regninga, finne måter å unngå det på.

    Og jeg vil nødig være ute og reise med reisesjekker i dollar hvis det skjer.

    Det med dugnad – det er ikke alle frivillige organisasjoner som sliter. Det har noe med hva deltakerne får igjen, vil jeg mene. Her vi bor er det særlig ei grein innen idrettslaget som tiltrekker seg folk, mens ei anna grein er så ekskluderende at knapt noen veit om det.

    I et moderne samfunn kan sånne organisasjoner bli sentrale for nettverksbygging – eller de kan grave seg ned, stille krav, ikke gi noen fordeler.

    Jeg kommer til å tenke på «guttemusikken» vår datter var med i. Der var det en ledelse som var så bitter på foreldre som ikke var med og hjalp til, at de ble ekstremt kontrollerende. Husker særlig hvordan de nekta oss som skulle sette ut stoler etc. å samarbeide på tvers av oppgavene vi var gitt.

    (Gruppe A skal bære noe ut, mens gruppe B skal bære noe inn. At A og B gikk sammen og bar både ut og inn … nei sånt går ikke an!!!)

    Om tabellen du fant – den er fra 2001, og dermed lite representativ for i dag. Store deler av Høyrevelgerne er gått over til FrP. Arbeiderpartiet har overtatt svært mye av SV.

    Det blir interessant å se disse tallene om noe tid. Slik jeg ser det har FrP greid å gjøre om en gjeng nokså spesielle politikere til et glattsmurt firma som leverer politiske løfter. Ofte selvmotstridende løfter, uten at det ser ut til å lage særlig problemer så langt.

    Høyre sliter, etter det jeg har hørt fra insidere, med at de har et overdrevet partidemokrati uten noen kultur for å dyrke fram politikere.

  7. Sammenligningen med evolusjon er merkelig. For evolusjon er jo et system uten noen form for styring. Som Mysterud sier, de aller fleste arter er utdødd. Hvis vi mennesker greier å ødelegge naturen, så gir evolusjonen blaffen i det. Det spiller ingen rolle.

    Sett i et større perspektiv synes jeg det er en del likheter imellom evolusjonen og øknomien. De ligner reguleringssystemer med evne til å tilpasse seg. Ytre påvirkning (manipulasjon) foregår vel på kort sikt i begge? Feks forurensning og tvilsomme spekulasjoner. Evolusjonen har styring ved at arter utvikler seg til å utnytte ressurser som er tilgjengelig, og antallet av en art tilpasser seg mengden ressurser og konkurranse. På den måten virker vel økonomien også? Penger flytter seg til der noe kan utnyttes.

    En stor forskjell imellom de to, sett med mine øyne, er at økonomien ser ut til å ha vokst uhensiktsessig mye uten at «tilbakekoblinger» har ført til stabilisering eller sammenbrudd. Men det får vi nok oppleve etterhvert. Da vil tilliten til det økonomiske systemet rakne. Planeten vi lever på har tross alt en endelig fysisk størrelse, med en viss mengde ressurser som lar seg utnytte. Eksponensielle funksjoner som feks renter virker da dårlig.

    Ang dugnad: jeg var nok mer «på jakt» etter noe som kunne antyde at dugnadsånden har forandret seg fra generasjonen som «bygde landet» til de som kommer etter. Det kan være mye i det du skriver ang hvordan spesifikke lag og foreninger virker, og de som ikke har evne til å tilpasse seg og/eller være inkluderende og inspirerende sliter nok mye.

    For oss er antall frivillige og innsatsen fra dem knapphetsressursen (ikke økonomi). Kanskje organisasjonen «vår» har noe problemer med «forgubbing». Den har ihvertfall hatt det -men noen forbedringer på det området har da kommet de siste årene. Uansett: tilpasningsevne er vesentlig. Det trengs kanskje for å kunne være troverdig?

    Problemene med løftene fra FrP vil nok dukke opp når (eller hvis) de kommer i regjering eller får stor nok politisk påvirkningsmulighet. Det hadde vært fint om flere kunne skjønne at det ikke er lurt å tisse i buksa for å holde varmen… Eller… kanskje det faktisk er lurt å bli kvitt oljepengene så fort som mulig så vi kan konsentrere oss om å bygge en økonomi basert på produktive inngyggere?

  8. En avsporing om tillit en annen plass: FRR skrev nylig noe jeg synes det var verdt å få med seg.

  9. Til det siste – jeg venter litt og ser hva det er som har skjedd – har Røkke lurt den norske staten og Wallenberg? Eller er oppslagene et ledd i den norske valgkampen?

    Om evolusjon og økonomi.

    Det er en del forhold som er knytta til hva evolusjon egentlig er, og det krever at jeg må gå inn på områder jeg verken kan særlig mye om, eller noen gang har interessert meg særlig for.

    På norsk har vi et par problemer – vi har ikke norske begreper som skiller mellom evolusjon og utvikling. På samme måte har vi ikke noen god oversettelse av «evidence».

    Jeg kommer sannsynligvis til å blogge noe mer utførlig om evolusjon i forbindelse med memer, noe om hvorfor interessante bøker som Susan Blackmore: Memesket (norsk oversettelse av The Meme Machine) ikke er annet enn en underholdende mikkmakk av ideer som krever mye mer nøyaktighet for å trekkes over i den vitenskapelige, evidensbaserte delen av kunnskapen.

    Men Robert Aunger (The Electric Meme) påpeker at det er en del forhold ved evolusjon, genetisk betingede tilpasninger, som det er problematisk å overføre til kulturelle fenomener – uten å være svært nøyaktig.

    Det fører til at han skiller mellom små enheter som følger evolusjonær logikk (altså som cellebasert liv), virus (som følger andre lover), og «ting» – som har en tredje måte å «utvikle seg» (altså ikke å evolvere!)

    Ting (artefacts/artifacts) følger ikke evolusjonære regler. De er laget av noen, for å tilfredsstille bruken. Så er det noen andre som finner andre måter å bruke dem på, og/eller bedre versjoner av dem.

    Men de dør ikke ut. Hvis du finner ei flintøks, kan den fortsatt brukes til det den var laga til. (Bortsett fra at du da sannsynligvis bryter diverse lover.)

    «Ting» passer faktisk bedre til «intelligent design», eller Robert Pirsigs forståelse av begrepet «kvalitet» (særlig i boka Lila).

    Og, for å gjøre det kort – økonomi passer bedre med hvordan «ting» utvikler seg. Hvis vi snakker om pengeøkonomien, skriver den seg tilbake til hvordan symboler (som for eksempel gullstykker eller «cowrie-skall») gis en verdi utenfor sitt eget bruksområde.

    Dette er kortversjonen av hvorfor jeg mener økonomi ikke evolverer, ikke følger evolusjonslover. Grunnen til at så mange trur den gjør det, ligger i den typen misforståelser som for eksempel John Stuart Mills utsagn «the survival of the fittest.»

    Selv om Darwin mer eller mindre ankerkjente dette uttrykket som brukbart for sine tanker, er det tvilsomt om den typen «sosialdarwinisme» som fulgte passer med Darwins tanker. Og om den gjør det, spiller ingen rolle, evolusjon er ikke Darwins tanker, men en vitenskap som bygger på Darwins tanker, men har utviklet seg bl.a. vha. genetikk.

    Økonomien er menneskestyrt – også den idealiserte «frie» markedsøkonomien. Libertarianismen er en myte som opprettholdes for å beskytte enkelte individers «rett» til å utbytte andre.

  10. Om frivillige organisasjoner.

    Det jeg lurer på er om vi i Norge er i ferd med å lage et «zombie»-fenomen: Ideelle organisasjoner som opprettholder «livet» ved offentlige midler etter at medlemmene strengt tatt har mista interessen?

    For – frivillig organisasjon X har et formål som er så godt at det må gis statlige tilskudd, ellers så slutter den å eksistere.

    Det er, etter min mening, noe meningsløst her. Jeg ser absolutt at det kan være lurt å gi frivillige organisasjoner tilskudd til å gjennomføre saker som er til fellesskapets nytte. Men hvis selve driften blir betalt av fellesskapet, og frivilligheten blir nominal – da er det noe galt, er det ikke?

  11. […] har vært inne på det før – tillit er det som gir best klima for investering og vekst. Som det sies i artikkelen vi viser til der, en avtale som inngås med et håndtrykk, kanskje noe […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: