Publisert av: raagraaum | 2 april, 2009

Storbønder, adel og P2

Vi er ivrige lyttere av NRK P2, i den grad vi lytter til radio. Og vi er ikke uten videre så veldig fan av de stadige forsøkene på å gjøre P2 mer «lyttervennlig». Som Radioselskapet (sikkert et ypperlig P1-program laga av P3-journalister), og nå nyskapningen «Mozart og Madonna».

Mozart er nå så, når det bare er intelligente tolkninger som spilles. Men altså, det er blitt nok et P2-program der det slumses med detaljene, og programlederne ikke tar det så tungt.

Her om dagen var det Balkan, som ble flytta ut av Sentraleuropa, og Sentraleuropa som ble utvida til å omfatte det som før het Nordvesteuropa, USA inkludert.

Hvis vi husker rett, var for eksempel Serbia i Sentraleuropa da skuddene som starta Den store krigen, i Norge kalt Den første verdenskrig. Sentraleuropa var, såvidt vi kan huske, sentrert om Europas sentrum: Wien.

Men slikt kan en jo argumentere for at endrer seg, språk er ikke noe statisk.

I dag slår programlederen til igjen, og fastslår at det ikke har vært adel i Norge, siden 1814.

Og jo da, det var hva vi lærte på skolen, og de adelige titlene ble da også avviklet i Norge. Uten at privilegene forsvant.

Og det ble forbudt å opprette nye stamhus, som er lovens tekniske begrep.

I Norges lover, i alle fall den lettere forelda utgaven som står i våre bokhyller, finnes særlover for stamhusene, både Rosendal, Ekeberg og Jarlsberg.

I dag er det bare familien Wedel Jarlsberg igjen på disse stamhusene, de andre er ute av familiene.

Men det er noe annet, som norsk lovgivning ikke kan gjøre noe med: Den danske adelskalender. Og herren til Jarlsberg er greve så fort han setter sine bein utenom Norge.

Nåvel, mot programleders åpenbare «ta det på sparket, de æ’kke så fali'» har vi nå og da musikkvitere som åpenbart kan sine ting. Vi liker folk som kan sine ting. Folk som kan sine ting kan få oss til å lytte interessert på de mest forunderlige ting. Fagområder som vi ellers har funnet kjedelig, blir med ett interessante, i alle fall der og da.

Disse musikkviterne er bare dessverre så alt for servile overfor programlederne. De store godsene – vi kan vel nevne Mathiesen Eidsvold verk, Treschow i Larvik, en og annen skogkonge i Østerdalen samt noen byfamilier – hadde nok en musikksmak og utøvelse som ganske lenge var kontinental, Europeisk. Som holdt sine konserter uten lokal tilpasning.

Det var, som musikkviteren i dag ganske riktig fikk svakt presisert, storbøndene som ledet an i en utvikling som ble det vi i dag vil kalle mer folkelig. De med de store skogeiendommene, først og fremst, som solgte tømmer til eksport.

Etter dem sto det utover 1960-tallet fortsatt en og annen Buick rekkeåtter, og til og med har vi vært med på å lokalisere en tolvsylindret Lincoln i en låve på Romerike. Den hadde i sin tid sett omtrent sånn ut.

… og så håper vi på at også Mozar og Madonna modnes etter hvert, sånn som Radioselskapet har gjort. Det er nesten blitt et P2-program etter hvert.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: