Publisert av: raagraaum | 13 april, 2009

Sangerinnen, dikterinnen og landssvikeren

For å ta det først – sangerinnen er her Kirsten Flagstad, dikterinnen er Sigrid Undset, og landssvikeren er Knut Hamsun. (Det kunne vært andre, men dette er de mest prominente.)

Og bare for å ha det klargjort – vi ser på Undset som en atskillig større dikter enn Hamsun, og har et svært så splittet syn på Kirsten Flagstad. Noe av det kan selvfølgelig skyldes at vi foretrekker andre typer tolkninger av noen av de sentrale verkene hun sang, og tidsbestemte måter å bruke stemmen på. For på sitt beste er hun nesten uovertruffen.

Men det er ikke der saken begynner. Vi må tilbake til København i 1772, der Johan Herman Wessel var med og starte Det norske Selskab, og dermed å (gjen) skape en norsk identitet. Vi hopper glatt over de storpolitiske hendelsene som førte til at Norge med en nyvedtatt grunnlov i verdensklasse, utpå året i 1814 ble overført til den nye svenske kongen, for deretter i større eller mindre grad lykkes i å holde Norge som en relativt selvstendig enhet, med langt større personlig og politisk frihet enn kongens hovedland, Sverige (på tross av at sterke krefter i Sverige forsøkte å integrere Norge som en landsdel i Sverige.)

Vi går et lite skritt tilbake, og hopper over årsakene til at Norge, den gang under Danmarks konge, fikk innført obligatorisk konfirmasjonsforberedende skole midt på 1700-tallet (om enn i praksis først på 1800-tallet). Dette førte til sosial mobilitet, der en rekke begavede unge menn kom til å studere og bli en del av det dannede samfunn.

I dette kulturelle klimaet oppstår den norske nasjonalismen i form av et behov for å skape en norsk identitet; norsk som forskjellig fra både dansk og svensk. Blant de som sørget for dette, var en rekke kunstnere. Noen av disse ble også viktige inntektskilder for den unge norske staten, for eksempel Edvard Grieg og Henrik Ibsen.

Det oppsto en kulturell blomstring, med verdenskjente kunstnere, vitenskapsmenn (Nansen) og eventyrere (Amundsen) som gjorde Norge kjent, som skapte et bilde av Norge som en selvstendig nasjon, på tross av at landet ikke var selvstendig.

Blant disse finner vi også Bjørnstjerne Bjørnson, en forfatter som i dag nok er heller perifer, men som på grunn av sine kontakter over hele Europa i sin tid var sentral for denne bevegelsen.

Eller i kortform – for Norge var kunstnerne og andre kulturpersonligheter helt sentrale for at vi i 1905 ble en selvstendig nasjon uten at liv gikk tapt.

Omtrent samtidig oppstår det en annen type nasjonalisme enn den norske (og finske): en ekskluderende, selvforherligende nasjonalisme som også benytta kunst og estetikk som et av sine kraftigste virkemidler. Selve mesteren i det spillet het Adolf Hitler, en mislykket maler med et selvbilde langt over sin egen betydning, kom til å forme det vi i dag opplever som misbruk av kunsten.

I det norske bildet, var kunstneren nasjonsbyggende, positiv, både en som åpent opp utad og befestet de egne verdiene. Kunstneren hadde kort og godt en helt annen betydning i unge land som Norge og Finland, enn i andre land som ble involvert i begivenhetene som førte inn, gjennom og ut av den andre verdenskrigen. Andre, mer ledende land, ville ikke få alvorlige sår i sin selvopplevelse om sentrale kunstnere skulle komme til å svikte.

Hamsun ønsket da også å gå inn i Bjørnsons samfunnsposisjon, men ble fanget av sitt eget glitrende språk, og en selvdestruktivhet som enten lå i hans personlighet, eller ble en følge av fattigdommen han vokste opp i, der det å bli bonde oversteg alle andre drømmer.

Han ble et lett bytte for den tyske formen for fascisme – nasjonalsosialismen.

I den norske litterære verden som ledet opp mot 1940, var Sigrid Undset og Knut Hamsun motpoler. Han nasjonalist, hun internasjonalt rettet katolikk. Han, som for lengst hadde skrevet sine (etter vår mening) gode to-tre første bøker og deretter gikk på tomgang med velskreven kiosklitteratur; hun som begynte som nokså uvesentlig samtidsforfatter, og skreiv seg inn i verdenslitteraturen med storverkene om Kristin Lavransdatter og (etter vår mening) det langt mer interessante og litterært vellykkede verket om Olav Audunsson til Hestviken.

Hamsun bodde i Norge 9. april 1940, ønsket den tyske okkupasjonen velkommen, og øste sin forakt ut over de som opponerte og ble henrettet for det. Sigrid Undset og Kirsten Flagstad oppholdt seg utenfor Norge. De reagerte forskjellig. Sigrid Undset, som hadde barn i Norge, kasta seg inn i en frenetisk foredragsvirksomhet i USA, deltok i organiseringen av den kulturelle delen av Norges frigjøringskamp (eller illusjonen om den.) Som Hamsun tok hun fra første øyeblikk standpunkt, og konsekvensen av det. Det var ingen lettvint beslutning.

Som så mange andre nordmenn som var «ute» da det tyske overfallet av Norge skjedde, var tanken på å dra hjem fjern. Ikke før Norge var fritt igjen.

Kunstnere, enkeltpersoner med de forskjelligste yrker gjorde hva de kunne. Pasifister som Nordahl Grieg la sin overbevisning til side for den tida krigen måtte ta, og ikledde seg uniform. Og kanskje de som ofra mest – sjømennene som levde i et helvete i konvoier over Atlanterhavet, Ishavet, Norskesjøen, med tyske ubåter og fly som angrep når som helst.

Men noen forholdt seg nøytralt. Noen mente det kunne gå an. Den mest prominente av disse, var Kirsten Flagstad. I tillegg var hennes mann ikke bare NS-medlem fra 1933, men også krigsprofitør av dimensjoner. (Så lenge dokumentene er lukket, veit vi ikke sikkert omstendighetene omkring hans NS-medlemsskap under krigen.)

Det er dette sviket som gjorde at kong Haakon VII nekta å delta i Festspillene hvis Kirsten Flagstad sang. Han var den gamle marineoffiseren som ikke kunne vanære minnet om de som ikke hadde valgt å være nøytrale, ikke hadde valgt å reise hjem til sine kjære, men i stedet ødelagt nervene på sjøen, satt livet til i fly over Berlin, levd uten familien i fem lange år.

Norges oppgjør med de som sviktet – aktivt eller passivt – ble hardere enn andre land. Ganske enkelt fordi kunstneren var så sentral i fortellingen om det Norge som måtte bli fritt, selvstendig i 1905.

Objektivt var nok Kirsten Flagstad heller uskyldig i det store bildet.

Og Norge tilga henne på en helt annen måte enn Knut Hamsun.

Leder av den nyopprettede operaen i 1958. Og i dag på 50-lappen.

Knapt nok noen evig vanære.

Advertisements

Responses

  1. Kirsten Flagstad burde sikkert ikke reist hjem til Norge, men jeg synes det er vanskelig å dømme henne. Hva ville jeg selv gjort? Jeg ser at hun også får støtte av Gunnar Sønsteby. Uansett kommer hun i en helt annen kategori enn Hamsun, som hyllet Hitler ved hans død. Og stemmen er bare helt fantastisk.

  2. Er ikke så veldig uenig – det jeg reagerer på er dagens tendens til å ikke se reaksjonene på hennes valg i sin historiske sammenheng.

    Veldig mye kommer også an på hva som står i mappa til hennes mann/firmaet. Det kan være ting der som slår ut i ene eller andre retningen – eller ikke.

    Hun var jo heller ikke den eneste som forsøkte seg på å være «nøytral» – teologen Karl Vold som, så langt jeg kan forstå, var klart anti-nazistisk, kom i ei litt annen klemme. Kortversjonen her.

    Enkelte drev også et dobbeltspill som først for noen tiår siden ble kjent, ved å offisielt være NS, men gi opplysninger til Hjemmefronten.

    Behandlingen av skoltesamene og en del andre grupper i Finnmark er et annet eksempel, for ikke å snakke om den kommunistiske geriljaen som var i gang leeeenge før Max Manus og den offisielt godkjente motsandskampen.

    n har avdøde i familien som kanskje, eller kanskje ikke hadde oppgaver som aldri ble fortalt videre. Ikke alle etterlot seg dagbøker som Jens Christian Hauge.

    I det perspektivet blir urettferdigheten overfor Kirsten Flagstad ganske liten, kortvarig og lite ondsinnet.

  3. Er veldig enig i din kommentar om historisk sammenheng. Det er det samme jeg synes jeg ser når folk kommenter ting som skjedde under den kalde krigen. Man tenderer til å se og bedømme begivenheter i dagens lys. Det blir helt feil.

  4. […] Sangerinnen, dikterinnen og landssvikeren « Raag Raaums Blog […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: