Publisert av: raagraaum | 15 april, 2009

Dyskalkuli – Snorre Ostad

n denne gangen:

For diverse år siden deltok jeg i en seanse i et stort auditorium på Blindern, realfag. Det var, hvis jeg husker rett, noe som ble kalt «realfagdagene» eller noe i den retningen. Emnet var realfagpedagogikk. Hovedattraksjon var Svein Sjøberg, som holdt et foredrag der han fortalte hvorfor ungdom ikke velger realfag/naturfag som universitetsstudium. På tross av at jeg har stor sans for Svein Sjøberg – det var et foredrag og en stemning i forsamlingen som først og fremst var prega av oppgitthet, leiting etter syndebukker.

Og helt uten ideer om hva som kan gjøres. Positive, kreative løsninger, altså.

Det kunne eventuelt være matematikeren som fortalte om hvordan matematikere dro rundt i barnehager og skoler og lekte matematikk på høyt nivå.

Etter foredraget spurte jeg: «Hva gjør dere for å undersøke resultatene av det dere gjør?»

Reaksjonen var omtrent som om han hadde bedt meg forklare Abels matematikk. Eller nei, jeg ville da i det minste ha sagt fra at dette gikk langt over min kunnskap og eventuelt også hode, hvem veit.

Nei, reaksjonen var at når matematikere går inn i skolen og gjennomfører en del leke-basert matematikk, så øker interessen og forståelsen for matematikk.

For det er intensjonen. Og intensjonen fører som kjent alltid til … eh, nei.

For samfunnsforskeren (i alle fall denne) er det litt mer problematisk. Det er bare ved å standardisere undervisningsmetoden/innholdet/didaktikken, måle før og etter-tilstand og med- og uten- tilstanden over tid med randomiserte forsøk at vi kan vite noe som helst om virkningen av en undervisningsmetode, et undervisningsopplegg, en gjennomføring av endringer i fagdidaktikk, læreplaner osv.

Snorre Ostad har vært omtrent den eneste som forholder seg til matematikk ut fra en vitenskapelig tilnærming: Hva er det som skal til for at læring vil skje? God læring.

Vi var inne på det i en tidligere post, men dagens intervju med Snorre Ostad viser til en helt annen realistisk tilnærmingsmåte.

Da professor Edvard Befring tok opp problemet for diverse år tilbake, blei det den vanlige journaliststøyen: Han påpekte at en betydelig del av elevene i norsk skole ikke har forutsetninger for å tilegne seg matematikk. Det vil si, den matematikkundervisninga som gis i moderne norsk skole.

Ut fra slagord om at moderne samfunn trenger avansert matematikk (et slagord som selvfølgelig peker på en uomtvistelig sannhet) er det foretatt en kortslutning: At dette skulle bety at alle mennesker i framtida kommer til å ha bruk for avansert matematikk.

La meg komme med en «avsløring» (som er gjort i en tidligere versjon av RRs blogg her): Halvparten av norges befolkning er middels intelligente eller mindre. Halvparten har fra IQ 100 og nedover. (Som alle andre det er meningsfylt å standardisere IQ-tester for.)

De fleste av disse vil ha problemer med å forstå prosenter og brøk ut over det minimale. De vil være avhengige av maskiner for å sitte i kassa på supermarkedet – men så har de fleste slike steder selvfølgelig kasser som forteller hva som skal gis igjen, ja de beste ordner til og med vekslingen av seg selv: Det er en slags betjente automater.

Hva ligger det så i det Snorre Ostad sier?

For det første – det er meningsløst å prakke på en rekke barn avansert matematikk. Lær dem i stedet å beherske det de har intellektuelle forutsetninger for. Det var også Befrings budskap den gangen.

Men, så det andre – det er mye som tyder på at Norge har spesielt dårlig matematikkundervisning, siden tallene tyder på at vi har spesielt mange som ikke kommer inn i det.

For en del er det snakk om dyskalkuli, et fenomen som ikke er så veldig forskjellig fra dysleksi (spesifikke lese- og skrivevansker). Barn med vanlig intelligens, i en del tilfeller også høy intelligens, kan ha spesielle problemer med å ta inn hva det dreier seg om, hva matematikk er for noe.

Så lenge det dreier seg om konkrete oppgaver – å legge sammen, trekke fra, enkel brøk/deling, enkel multiplikasjon – er det ikke så store problemet for de fleste. Der er overgangen mellom «håndfast» antall (hvor mange ting) og symbolene (tallene og regnetegnene) små.

Problemet kommer for mange når nok et lag av abstraksjon legges til – symbolsk matematikk, som ligninger, potenser osv.

Igjen er det snakk om å bryte en kode.

Den gammeldagse måten å lære det på var å pugge reglene og øve på å bruke dem. Dette er forsåvidt en måte å forstå matematikk – som spill der det eneste viktige er å følge reglene.

På et riktig avansert nivå stemmer jo dette, der hvor matematikken utvikles. Men i praksis er matematikken nyttig i et moderne samfunn fordi vi bruker den til å løse oppgaver. Og da er det viktig å forstå hvordan symboler kan brukes til å framstille generelle modeller. Og at disse generelle modellene deretter kan oversettes til praktiske problemer.

Som sagt, å lytte til Snorre Ostad, å sette seg inn i hans arbeider er helt sentralt hvis vi ønsker en bedre matematikkopplæring. Det er kanskje et grunnlag å få lærere med bedre matematikkunnskaper, men det hjelper ikke hvis ikke kunnskapen disse lærerne har overføres til didaktikk (undervisningslære) som virkelig fører til at elevene lærer.

Og det veit vi bare hvis vi følger alle metoder som blir brukt, med vitenskapelig metode. Alt som ikke fører til konkret, reell læring – kast det på søppelhaugen.

Reklamer

Responses

  1. Fint skrevet. Jeg er veldig glad for alle som har gode bidrag i dette. Liker Ostad godt og har hatt gleden av å treffe ham flere ganger.

  2. Hei Heksa – finner det veldig fint at du (a) har fått hjelp og (b) driver opplysningsarbeid! Lager en egen post om det (dyskalkuli-sida) – det er lettere å referere til enn ting som forblir i kommentarfeltet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: