Publisert av: raagraaum | 1 mai, 2009

Om å være død – og udødelig

Det er noen ting vi helst ikke snakker om; i alle fall ikke nå lenger. Det aner oss at før i tida, da døden var nærmere, måtte de forholde seg til denne slutten for oss alle.

Den store tibetanske poeten, asketen og yogien Milarepa (ca. 1012 – 1096) forteller i en av sine sanger hvordan han var så redd for Ramaraja (dødens konge), at han stakk av fra livet blant andre, ut i ødemark og ensomhet for å meditere på døden.

Dette begrepet meditasjon brukes på så mange måter. På det enkleste er det å sitte stille og følge med i hva som skjer «inne i en selv.» På sitt mest eksotiske, er det meditasjonstilstander som frir en person fra alle bindinger til godt og vondt, og leder denne personen inn i en tilstand kalt nirvana (nibbana), en frihet som ikke kan mistes.

Men å meditere på, kan også forstås som en undersøkelsesmetode, en spesiell form for introspeksjon, som kan lede til at selve måten en oppfatter tingene på, forandres for godt. Det kan også forstås som nirvana.

Og, før vi går videre, det nirvana som feilaktig er blitt forstått som en tilstand etter døden, er noe som kan erfares, leves, her og nå.

Det var hva som skjedde med Siddharta Gautama (for å bruke et par av de vanligste navnene han betegnes med) da han satte seg ned under det som skulle komme til å bli hetende bodhitreet (fica religiosa for botanikere), var det nettopp fordi han kjente til, og var veltrent i disse teknikkene at han var i stand til å bryte gjennom de slør av uvitenhet som preger en ikke-opplysts (eller ikke oppvåknet, ikke nirvanert) levemåte, virkelighetserfaring eller hva vi nå skal kalle det.

Milarepa satte seg altså ned der uten i ødemarka, og mediterte på døden. Det vil ikke si det samme som at han grublet på døden, men at han satte seg inn i dødens realitet.

Det han, for å si det kort, oppdaget var noe ganske overraskende: At vi ikke vil komme til å dø, og ikke vil komme til å være død.

Et munnhell sier «vi lever så kort og er døde så lenge» – men Milarepa motsier dette.

Vi må igjen ta en liten omvei til grunnleggende buddhisme: Begrepet anatman (anatta). Buddha og buddhismen avviser at en evig sjel finnes. De av dere som kan noe om språk vil raskt gjette at forstavelsen an er en nektelse, en benektelse av at resten av ordet, atman (atta) finnes som et bestandig, uavhengig fenomen.

Det er en avvisning av tanken om en sjel, enten vi snakker om en hinduistisk (brahmansk er en mer korrekt betegnelse) eller kristen forståelse av begrepet.

Det betyr kort og godt at det ikke er noe som overlever døden.

(Enkelte buddhistiske retninger har funnet dette så skremmende, særlig med hensyn til de vanlige konkrete tankene om gjenfødsel, at de har laget seg erstatningsfenomener, en slags sjel som ikke egentlig er noen sjel.)

Det vi opplever som «jeg» er noe som foregår her og nå, avhengig av denne kroppen, denne hjernen, sanseinntrykkene, omgivelsene. Verken mer eller mindre.

Hva er da konsekvensen når det gjelder døden? Denne «jegfunksjonen» som kanskje er det moderne vitenskap kaller bevissthet, eller noe som skjer i bevisstheten, er helt avhengig av kroppens funksjon, hjernens funksjon. Under dødsprosessen vil den kunne erfare at prosessen som vil føre til døden er i gang. Men selve øyeblikket kan det ikke følge, fordi denne bevisstheten forvrenges og dør før kroppen.

Og etterpå – ingenting.

Dette er det forskrekkelige – men egentlig det mest frigivende som finnes av forståelse. For etter døden er det ikke lenger noe «jeg» som observerer følgene av at en er død. Tanker om hva som vil skje med folk en er glad i etter at en er død, har ingen mening. De er ren og skjær spekulasjon uten innhold.

Lettvint? Nei, dette er noe en del mennesker kan forstå intellektuelt, uten at det er til noen hjelp for dem.

Det er når vi, gjennom meditasjon, blir i stand til å gjøre denne forståelsen, denne synsmåten til noe uskillelig fra oss selv at vi er fri.

Fri fra frykt.

For, som Milarepa innså, når det ikke er noe separat selv, når det ikke finnes, så kan det heller ikke dø.

Derfor, og her kommer vi til å si noe som mange vil mislike, det å tenke på hva avdøde ville like eller ikke like er meningsløst.

Vel, ikke for de næreste etterlatte, for det er en styrke, retning og mening i en del av livet som er uendelig vanskelig og smertefullt å forsøke å opptre slik den avdøde ville ha gjort.

Men for oss som står lenger unna?

Vår solidaritet må være overfor de gjenlevende. De sørgende. De som skal fortsette sine liv uten denne personen som ikke lenger er der.

Å virkelig erfare, leve denne erkjennelsen er hva Milarepa kalte udødelighet.

Advertisements

Responses

  1. Veldig bra.

    For å fortsette vår diskusjon om dette litt til, så er det likevel ikke meningsløst å tenke på (og argumentere med) hva avdøde ville like, fordi det kommuniserer med og til de etterlatte, vedlikeholder minne, støtter opp under retning og mening osv.

  2. Ah – du har skjønt hvem n er.

    Ja, ja, smarte mennesker er ment å kunne finne ut.

    RR, derimot, er noe helt annet. RR er en litterær konstruksjon, som til tider går ut over hva n mener/godtar.

    Og visst – for etterlatte som ikke har skåret gjennom blir denne «kommunikasjonen» med avdøde sentral. Så lenge noen lever i denne illusjonen vil det å leve med i det være det mest medfølende, medlidende (ettersom vi har merka oss at begrepene brukes sterkt forskjellig) være det beste vi gir.

    Arne Næss hadde en gang en kronikk i Dagbladet er han diskuterte flertallet (som tar feil) vs. mindretallet som har rett, men moralsk sett kommer til at det mest anstendige er å hjelpe flertallet i å gjennomføre det de mener vil redde dem.

    Hvor arrogant han enn var (og hvor snobbete han bannet dannet på riksmål (Øystein Sunde); det var noe i hva han sa.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: