Publisert av: raagraaum | 3 mai, 2009

Fritt Ord-prisen, igjen

Den konservative Arnfinn Pettersen skriver en lang og forsåvidt god forklaring for hvorfor han, som på enkelte måter er enig i Nina Karin Monsens meninger, likevel avviser at Fritt Ord gir en pris til henne.

Langt på vei er vi enige med ham, eller kanskje vi skulle si: Langt på vei er han enig med oss.

For problemet Nina Karin Monsen er delvis snakk om form. Men, og her skiller vi oss fra den gode konservative Arnfinn Pettersen, det er noe mer. Spørsmålet er: Skal enhver ytring, enhver provokasjon, ethvert utsagn, samme hvor fordomsfullt, hatefullt og krenkende det er, godtas? Forsvares?

Vi har tatt det opp før
, der vi snorkende gjespa oss forbi NKM og Fritt Ords pris til henne. Men, mtjaaaa, det viser seg vel at det ligger mer i det.

For fortsatt er en del av problemet at Nina Karin Monsen stiller opp med et ansiktsuttrykk og en stemme som illuderer et stakkars forfulgt og kjempende menneske, på kanten av å dø for sine meninger.

Som nevnt tidligere: Hun har statsstipend for å spy ut hatet sitt. Hvor mange land er det i verden der forfulgte ytringsfrihetshelter har statsstipend for å ytre seg? Hun har fritt fram, usensurert, nei vi mener uredigert i et par av landets største aviser. Det mangler ikke på ytringsfrihet for henne, og det er tvilsomt om disse ytringene har hindret hennes akademiske karriere. Å rope høyt er ikke det samme som å ytre seg på vesentlige områder.

Hva med den andre statsstipendiaten? Kim Friele? n hadde, for mange år siden, den glede å delta i en konferanse der også hun deltok. Det var en konferanse der formålene var så sprikende at det oppsto forskjellige miljøer, som stort sett holdt seg for seg selv.

Som frokostbordet der superlesbene fraba seg all kontakt med mannekjønn. Ikke snakk om å dele bord med fienden der.

Kim Friele delte frokostbordet med n og en del andre som ikke passa inn ved de forskjellige ekstremers bord. Og, siden n ikke visste noe mer om hennes privatliv, mens hennes elskede var konservativ, for ikke å si reaksjonær skolepolitiker i Oslo, kom n til å snakke nokså nedsettende om Wenche Bryn Lowzow som skolepolitiker.

Etterpå, da sammenhengen ble klar, har n vært i tvil – viste han Kim Friele respekt ved å la være å ta hensyn til noe han ikke visste? Eller det motsatte?

I dagens situasjon, med den sytende Nina Karin Monsen, kommer minnet om denne frokosten fram igjen. Kim Friele sutra ikke, trakk seg ikke fornærma vekk, deltok i diskusjonen på det nøytrale grunnlaget akkurat n (som den eneste ved bordet) var den eneste om. De andre tidde.

For oss står denne forlengst foreldede lille blemme (eller det motsatte) først og fremst som et minne om et medmenneske som ikke tillot seg å være offeret, den ingen forstår, den alle forfølger – Kim Friele.

Tilbake til Nina Karin Monsen, så langt vi orker det. Ja, Arnfinn Pettersen har rett i at det er noe med formen hennes som burde fått varselklokkene til å ringe i Fritt Ord.

Men det er også noe mer. Det er noe med at hva som er meninger det bør gis priser for endrer seg. Nina Karin Monsen er først og fremst kulturelt forbigått. Vi har hatt utstillingen som viser hvordan homofili finnes i andre dyrearter. Vi har opplevd at fra å være en straffbar synd (for menn i alle fall) har homofili blitt såpass stuereint at nettopp det konservative Høyre, som presset Wenche Lowzow ut av stortingslista da hun sto fram som homofil, i dag har flere framtredende homofile som folkevalgte, eller kanskje like gjerne flere framtredene folkevalgte som er homofile.

La oss hoppe over det som gjerne kalles hitling, for Nina Karin Monsen foreslår så langt vi kan forstå ikke å utrydde de homofile, bare at de ikke bør få barn. Eller er det bare snakk om hvilken handlingskraft dagens kristeligkonservative reaksjonæer har på området?

La oss gå tilbake til den tida der kristne, med bibelen i hånd, fastslo at mennesker fra Afrika ikke var mennesker, og derfor kunne kjøpes og selges som slaver.

Ville Fritt Ord gitt prisen til en som … nei, i dag ville vi vel først og fremst le av vedkommende.

Og der er vi tilbake til Nina Karin Monsen. Det hun holder på med er ikke ytringer, har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre.

Forhåpentligvis kommer Fritt Ord på skinnene igjen.

Eller kanskje det er så fritt å ytre hva som helst, at meningsløse provokasjoner og mobbing er så akseptert at … stiftelsen Fritt Ord kanskje heller burde snu litt på sitt oppdrag:

Hva med å gi prisen til mennesker som ytrer seg på en måte som viser respekt for andres, sine motstanderes, meninger og rett til å ytre seg?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: