Publisert av: raagraaum | 4 mai, 2009

Tilfeldigheter!

Vi har en venn som elsker uttrykket: Det finnes ikke noe sånt som tilfeldigheter. Mens vi har mer sans for den slags kunnskap som en får ved å lære seg litt statistikk. Eller leser Marits Science Blog. (Det er mye annet interessant der også, for sånne som gjerne hører Verd å vite på P2.)

For å illustrere hva som skjer i den virkelige verden, der n kjører og sykler og går i butikker.

n blir sendt for å hente hjem sykkelen til et av sine barnebarn. På angitt sted sto en sykkel som var akkurat maken, til og med utgaven som selges minst i Norge. Men låsen stemte ikke, og årstallet på Falck-registerlappen, var litt merkelig.

Nåvel, nytt forsøk med en annen nøkkel dagen etter. Sykkelen er nå borte, og henslengt ute av sikt dagen før, finnes restene av barnebarents sykkel: Framhjulet og den gode låsen. Men hva står på plassen der sykkelen som altså ikke var den han søkte?

Jo, nøyaktig maken sykkel til den hennes mor har.

Vel, tilfeldigheter, med liten sannsynlighet hvis noen på forhånd hadde forutsagt, hatt en grunn til å mene at akkurat dette ville skje. Men det var ingen som hadde noen slike forutsetninger. Den eneste forutsetningen var at ingen skulle ha stjålet barnebarnets sykkel.

Så over til i dag. Med sykkel på det nærmeste «storsenteret», hjelm og billige sykkelhansker fra Biltema. Nokså nær utslitt, men gjør jobben sin.

n låser sykkelen i stativet utenfor den nye inngangen, legger pulsklokke, sykkelkomputer og altså disse nær utslitte hanskene i sykkelhjelmen, og bærer den med seg inn.

En tid i elektro-forretningen for å finne ut av hvorfor det er så vanskelig å finne mac-adresse til en PC som skal inn i familiens trådløse nettverk. Holder hjelmen i handa.

En tur innom apoteket, en runde i kolonialen for å kjøpe noe å drikke før den bratte hjemturen.

Og kommer ut og setter ting på sine rette plasser – på med hjelmen og så hanskene.

Og sto der med den ene gamle, skitnehansken fra Biltema, og en ny, rein, atskillig mer eksklusiv hanske til den andre handa.

Hvordan? Nei, det har vi ingen anelse om. Annet enn at det finnes et menneske som har et nesten maken par, bare omvendt side.

Kanskje noen har mista en slik hanske, jeg har mista en hanske, og noen så det, og kom til å legge feil opp i min hjelm mens jeg … ikke skjønner når og hvor. Men hvis lommetjuver kan, så kan vel overærlige anonyme hjelpeånder …

Igjen, hva er sjansen for noe sånt? Vel, hvis jeg hadde dratt ut med en anelse, en forutsigelse om at jeg ville komme hjem med et slikt hanske»par» – omtrent umulig.

Og hva er sjansen for at to sånne sære tilfeldigheter skal skje samme menneske med ei ukes mellomrom?

Vel ikke noe mer enn hver enkelt av dem. Eller at noen leser dette.

(Den riktig store tilfeldigheten måtte være om noen leser dette, og sitter der med et maken par som jeg har. Den fine hansken utleveres til den som har nettopp et slikt maken, sidevent par sykkelhansker.)

Vanlige tilfeldigheter skjer hele tida. Om det skjer noe som helst annet enn tilfeldigheter? Tja, det er et av de store spørsmål om vi våger å stille det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: