Publisert av: raagraaum | 7 mai, 2009

Taushetsplikt og samarbeid i helsevesenet

Datatilsynet slår til igjen, så langt vi kan forstå med et restriktivt syn heller enn et pragmatisk. Denne gangen er det samarbeid mellom helsetjenester, omtalt i DN.

Men det er jo ikke snakk om noen streng lege-pasient-fortrolighet lenger. Det er noe som heter en journal, og innen en enhet (for eksempel et legekontor eller et sykehus) er journalen tilgjengelig. Det er det samme om den leses på papir som på skjerm.

Loven og regelverket sier så vakkert at når fortrolige, taushetsbelagte opplysninger bringes videre, overtar den som mottar opplysningene den taushetsplikt de er belagt med i første omgang.

Det er en vakker tanke, men slik formaljus er det som lager problemene. I Sverige gikk det skandaler på løpende bånd for noen år siden: Nysgjerrige og/eller grådige ansatte ved sykehusene snoket og lekket opplysninger til media av Se og Hør-typen. Det begynte å bli ubehagelig å være kjendis og oppsøke lege.

Men det ligger noe annet til grunn for forholdet mellom taushetsplikt og videreføring av opplysninger i journaler: Hvem har behov for å vite hva? Det er i dag fullt mulig å lage journalsystemer som er slik at forskjellig personale bare har tilgang til deler av journalen. Det er fullt mulig å lage systemer som krever innlogging, gjenlegging av identitet og begrunnelse for innsyn, samt spor som viser hvilke deler av opplysningene den enkelte har søkt.

Den dagen vi ligger der med et anfall av noe ingen skjønner noe av, er det ikke til vår fordel at taushetsplikten håndheves strengt. Tvert imot, den dagen er det til vår fordel om behandlende personale får tilgang til all den informasjon de måtte ønske, også det som kan se uvesentlig ut

Det er altså slik at vi i dag, på elektronisk vis og dermed så godt som uten driftskostnader, kan gi pasienten, eieren av opplysningene, direkte tilgang til hvem som har sett på hva i journalen, og når.

Dette er en mye bedre vei å gå enn Datatilsynets sidrompede, bakstreberske «nei til alt»-holdning.

Det er ingen grunn til å fortsette med lukkede systemer for hver institusjon. Det er ingen grunn til at resepten jeg kommer med på apoteket sjekkes automatisk mot det legen har skrevet inn i sitt system. Vi taper ikke noe på det, men det gjør den som har urent mel i posen.

Hvis det er et middel som virker preventivt mot kikking og slarving, er det å bli avslørt. Udiskuterbart avslørt som den som snoka i opplysninger han eller hun ikke hadde noen grunn til å se. Opplysninger som vedkommende ikke behøvde for å hjelpe oss, pasientene, eierne av opplysningene.

Det spiller ingen rolle om det er en kontorassistent eller en overlege, dr. med. som snoker.

(Dessuten er det vår mening at Datatilsynet trenger ny, oppdatert ledelse. Georg Apenes er gått ut på dato. For lenge siden.)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: