Publisert av: raagraaum | 9 mai, 2009

Karakterer, karakterdannelse og læring.

Eller privilegieskolen.

Unge (og ikke så unge) Høyre er på krigsstien igjen. Som i den økonomiske politikken (skattelette løser alle problemer), er det karakterer som skal løse alle problemer i skolen.

De mer eller mindre unge høyrefolkene skal ha et – de forfaller ikke til FrPs reaksjonære drømmer om at skolen en gang i tida var så veldig god. At alle lærte så forferdelig mye mer.

Men drømmen, eller fordommen, om at konkurranse gjør alle bedre, har de felles.

Her tar vi et skritt til siden. For noen tiår siden opplevde n å møte en bekjent på gata i en norsk småby. «Du,» sa den bekjente, «må bli med på Birkebeinerrennet.» (Altså det originale, som foregår på ski.)

«Nei, det har jeg ikke lyst til.»

«Men han NN, sier at han har prøvd å ta deg igjen oppe på (og her fulgte en nærmere betegnelse på noen kilometers løype med først svak og seinere nesten umerkelig sterkere stigning), og han sier at han ikke greide å ta deg igjen. Så du må bli med!»

Til orientering – NN var den gang en av Norges beste langdistanse skiløpere. Helt på toppen bare noen få ganger, men jevnt høyt opp i en årrekke. Som konklusjon – n var sannsynlgivis på det tidspunktet en av verdens sterkeste oppoverbakkeskiløpere.

Men neste gang NN kom etter n i den samme løypa, så stoppa alt opp for n. Det er kanskje vanskelig å forstå for den som er et konkurransemenneske – men alle reagerer ikke likt på konkurranse. Noen arbeider og lærer bedre i samarbeid med andre, og ikke konkurranse, og noen (forholdsvis få) arbeider og lærer best når de er aleine og bare «konkurrerer» med seg selv.

Sånn, tilbake til Høyre som altså vil ha mer karakterer inn i skolen, stryke de som ikke er flinke nok, og hevder at det vil gi et bedre resultat. Samtidig vil Høyre også innføre en del tester av ferdigheter i enkelte sentrale fag.

Det siste er vi ikke nødvendigvis like uenig i: Diagnostiske tester som tidlig plukker ut de elevene som strever med basiskunnskapene er et godt hjelpemiddel.

For hvis man ser på de finske resultatene (med forbehold om at PISA-undersøkelsen har en rekke feil), så er det særlig en ting som forklarer at finske barn på en del sentrale områder får en bedre utdannelse: De svakeste får mye tidligere hjelp.

Altså, tidlig testing, og spesialundervisning helt fra begynnelsen av.

Det vil si – testing som et pedagogisk hjelpemiddel.

Mens Høyre luller seg inn i sine egne fantasier om at konkurranse alltid gjør ting bedre. Og at karakterer måler kunnskap på en særlig nøyaktig og objektiv måte. Det er godt med forskning som viser noe helt annet.

Sannheten er at Høyre ønsker å gjeninnføre skolens funksjon som sosialt segregerende. For Høyre er det «rettferdig» at de flinkeste skal skilles ut, og alt fra tidlig barndom være en elite med rett til å eie fellesskapet.

Sosialdemokraten har en god gjennomgang av Høyres track record her.

Det er det samme med myten om «fritt skolevalg.» Hva er så bra med at de svakeste elevene skal gå på de dårligste skolene?

Reklamer

Responses

  1. Jeg tok selv litt pedagogikk for en liten stund siden. I en av timene hørte jeg en halvveis innrømmelse: såkalte «svake» elever kan kanskje lære mer av å være i egne klasser. Jeg tror ikke det var noen god forklaring da, men det var vel en variant av «like barn leker best».

    En annen ting – det er ikke bestandig slik at såkalte svake elever er generelt ressursfattige. De har kanskje en annen måte å ta til seg læring enn flertallet? For eksempel finnes det en type elever som lærer best gjennom å bruke kroppen litt.

    Behovene til disse elevene drukner uansett i enhetsskolen med 30 elever i hver klasse. Her kunne kanskje en viss inndeling hjulpet?

  2. Vel, de av oss som husker resultatene fra den gangen skolen var segregert, er kanskje ikke like så romantiske.

    Når det er sagt, enkelte elever med helt spesielle funksjonshemninger kan nok til tider ønske mer samvær med «likesinnede.»

    Det vi her i Norge da kommer i kollisjon med, er at det for mange vil bety flytting.

    Forskjellige måter å lære på (for eksempel med å bruke kroppen) brukes som en selvfølge innen helt vanlige, gode, skoler i Norge. For alle elever.

    Elever med spesielle behov skal ikke bare settes i en klasse på 30 elever uten ekstra resurser, tilpasset den enkeltes behov.

    Jeg har vært borti tilfeller der mennesker uten kvalifikasjoner styrer sånne ting – og det kan gå riktig ille. Det forundrer meg hvor lite almen menneskekunnskap ellers oppegående økonomer og ingeniører kan være i besittelse av.

  3. Vel, mulig man setter av litt tid til tilpasning her og der, men jeg har inntrykk av at det ofte er *en* lærer som må gjøre alle tilpasningene. Ellers har jeg ikke snakket om funksjonshemninger, bare om forskjellige mennesketyper.

    For en overarbeidet lærer velger å treffe så mange elever som mulig, og ender ofte opp med å treffe 2/3 på en god måte. Mange mediasaker i det siste kan delvis bekrefte dette, jenter og elever med analytiske evner er gjerne vinnere.

    Og da kommer vi over til det vi helt sikkert er enige om begge to – nemlig at en klasse med mange mennesketyper kan være berikende. Men jeg tror også det er en utfordring, og jeg tror man må sette av mye mer penger til skolevesenet enn det man gjør nå for å få det til å fungere. Og det er jeg ikke sikker på om landet har råd til. Hva tror du?

  4. Klart vi har råd.

    Men det forutsetter at vi er villige til å betale. Og vi vil ikke bruke sparepengene som helst skal gå til våre barn, barnebarn, oldebarn.

    Det er bare snakk om at vi ikke lar oss lokke av «skattelettehysteriet.»

    Det du skriver om forskjellige mennesketyper er helt sentralt. Mye av det gjelder vår (= gamle åtteogsekstiere) sin kamp mot det vi gjerne kaller «den sorte skole». Der var regelen at «fagets egenart» skulle bestemme. Det førte for eksempel til at fremmedspråkopplæring begynte med grammatikkpugging i detaljer som ikke brukes av folk flest i de forskjellige landa, osv.

    Det med jenter er også interessant. I «de gode gamle dager» var det sånn at opp til tenåra, så var jentene flinkest, og så snudde det.

    Vi er veldig i tvil om årsaken. Det er ikke sikkert at den ligger i skolen. Kanskje har gutter så mye bedre muligheter til å tjene store penger uten utdannelse i dag, at det frister? Fotballspiller etc.

  5. Ang. sparepengene som skal gå til våre barn og barnebarn: jeg er skeptisk til at det er noe oljefond igjen den dagen jeg er på gamlehjem. Selv uten FrP og Høyres hjelp.

    Det er mye penger som må betales for at skolen skal komme i toppform. Når elevene på lærerskolen synes «4.0 er god som gull», har ikke denne utdanningen mye prestisje. Antakelig må lønninger opp, flere lærere ansettes og skolen reformeres litt for at lærere skal få en lettere jobb.

    Det ser ut til at selv begge Stoltenberg-regjeringene har stått for et statlig forfall i skolen. Det ser rett og slett ikke ut til å være nødvendig politisk vilje for å ta kostnadene med å opprettholde enhetsskolen.

  6. Problemene med skolen er nok myyye eldre enn som så. Å legge det til to spesielle regjeringer … vel. Det er vel noe sånt som 40 år siden det var reint flertall for AP, og SP var til for et valg siden et borgerlig parti. Det skal nok ganske så mye av skylddeling til. Dette dreier seg ikke bare om penger til lærere og utstyr – men minst like så mye som bygninger og utviklilngsarbeid.

    Kjenner du til Høyres gamle slagord (før Kristin Clemet)? Ro i skolen – altså ikke forandre noe som helst, eller helst, gå tilbake. Kristin Clemet var, med en del reservasjoner, et unntak som snudde Høyre (mens FrP vel fortsatt bare ser tilbake.)

    Men det ligger, så langt jeg kjenner til det, også noe annet. Det har lenge vært en slags underliggende «lov» hos norske økonomer at offentlig ansatte skulle tjene mindre enn folk med tilsvarende kvalifikasjoner/krav i jobben i privat virksomhet.

    Det har gitt resultater – det er lenge siden det var vanskelig å komme inn på lærerutdanning.

    Så det med penger – ja. Og litt av det er snakk om at noen yrkesgrupper må opp uten at andre gjør det. Slik lønnsdannelsen er i Norge … vel.

    (PS – i hvilken betydning bruker du ordet «enhetsskole»?)

  7. Hmm, mente enhetsskole i betydningen skole der man ikke inndeler elever på bakgrunn av nivå. Var ikke mer gjennomtenkt enn det.

    Uansett ønsket jeg ikke å legge hovedskylden på skolens fallitt på AP, men ønsket heller å få fram at selv ikke AP prøver å bidra med pengene som trengs for å opprettholde «enhetsskolen».

  8. Det er en betydning som høyresida har brukt for å skjule den historiske bakgrunnen: At skole var delt etter klasse. I deler av Europa er det fortsatt slik at hvis man skal starte studieforberedende utdannelse, så skjer det før de er i tenårene, med spesielle skoler som i praksis bare er tilgjengelig for mennesker med tradisjoner, penger eller helt spesielle foreldre.

    Enhetsskolen betyr kort og godt at vi ikke har systemer som i Storbritannia og Frankrike, der betydelige deler av det offentlige og private lederskapet rekrutteres fra mennesker som har vært spesielt utvalgt til det.

    OK, det er lenge siden, men skolehistorie var en gang i tida den disiplinen der n gjorde det best. Å kjenne systemers forhistorie kan være viktig for ikke å gjøre bommerter om igjen.

    Dermed blir altså fjerningen av de såkalte nivådifferensierte systemene opp til videregående skole viktig. Og selv videregående skole har i dag langt større muligheter for den som begynner «feil» mht. å rette opp dumme valg.

    n har møtt en del unge mennesker som – for å ta en av dem – bare så vidt greide å komme inn på noen av de mer prestisjefylte linjene i «yrkesskolen», som elektro, oppdaga at vedkommende faktisk forsto matematikk på tross av at ingen i familien hadde skolegang utenom det minimale. I løpet av to år på elektro var han i stand til å velge to mulige veier: Den ene var å skaffe seg vanlig studiekompetanse, den andre var å gå videre på DH-nivå.

    Ettersom vi kjenner flere – denne ene kom seg raskt over i avanserte studier på sivilingeniørnivå, en av de mer prestisjefylte retningene som krever virkelig store evner til teoretisk tenking.

    I Storbritannia, Frankrike og en god del andre land vil slike ikke ha noen reell mulighet, fordi familietradisjonene holder dem tilbake.

  9. Jepp, i denne biten er jeg helt enig – skole bør ha mest mulig like muligheter for alle.

    Men i dag tror jeg du har litt av det samme – hvis du har ressurssterke foreldre og bor på rett plass, vil du sikkert få en god skolegang. Hvis ikke…

    Jeg har vært innom noen skoler, og sett at det har vært totalt forskjellige læringsmiljøer, avhengig av hvor elevene i klassene har kommet fra. Denslags vilkårligheter synes jeg ikke man bør ha i skolen.

  10. … og det er derfor vi er svært lite glad i privatskoler og såkalt «fritt skolevalg.» For i praktisk politikk vil det si at de som har mest, får det beste.

    Det er noe med hva en kaller «like muligheter.» Skal det være sånn at alt er opp til foreldrene, og så blir alle behandla likt – eller skal barnehagen og skolen arbeide aktivt for å kompensere det at noen barn har et langt dårligere utgangspunkt?

    Det er ting som tyder på at Osloskolen har snudd til det bedre (etter vårt syn) på dette området, og satser aktivt på å bedre forholdene for eksempel i Groruddalen.

    Men det er også andre opplysninger som kan tyde på at det som ser ut som resultatforbedring i Groruddalen egentlig er triksing med prøvene.

    Ikke så godt å si, altså.

  11. Vel, jeg er nå mest glad for at det fortsatt er noen elever som får god skolegang. Etter mitt siste besøk i en skole ble jeg ikke overrasket over at det begynte å gå dårlig med PISA-undersøkelsene. Det var en del klasser der det ikke akkurat var mye ro.

    Tankegangen i skolen har altfor lenge vært at de gode elevene skal dra opp de dårlige, mens det i praksis har vært det motsatte som har skjedd.

    Mitt tips til de rødgrønne er å spa opp mye penger til skolen, eller legge om til borgerlig politikk. Jeg har ikke tro på noen mellomting.

  12. Det er her jeg mener du tar feil.

    Å satse på såkalt «borgerlig» skolepolitikk vil føre til større sosiale forskjeller.

    Det er formålet med den.

    Sosialdemokrati er ikke (filosofisk sett) perfekte løsninger, men noenlunde brukbare.

  13. Vi blir nok ikke enige med det første.

    God helg ønskes!

  14. Enighet er et dårlig grunnlag for diskusjon. Og nå rømmer vi landet for et par uker eller så.

    Sånn sett, god resten av måneden 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: