Publisert av: raagraaum | 11 mai, 2009

Karakterer eller evaluering.

n denne gangen:

Det var en gang alle gode krefter i skolen arbeidet for å bli kvitt karakterene. Akkurat det er det ingen som har glømt. Det som ble underslått var at vi ikke bare sa: Nei til karakterer. Vi sa: Erstatt karakterer med skikkelig individualisert evaluering.

I støyen fra høyresida (les særlig Aftenposten) ble det til at vi ønska en skole uten evaluering, fordi ingen var i stand til å komme gjennom for å fortelle hva evaluering er for noe.

Jeg skal ikke si at vi på venstresida var helt uten skyld. For samtidig skjedde det et opprør mot å bruke tall, skikkelig innhentede tall i samfunnsvitenskapelig sammenheng. I høyden noen usikre prosenter uten særlige krav til metode.

For i dag ser vi hvordan den Høyredominerte Osloskolen er i ferd med å gjøre noe riktig: De måler hva elevene kan i sentrale fag. På den måten er de i stand til å identifisere de elevene som ellers alt for lett får skli unna det å lære de grunnleggende ferdighetene som gjør videre læring mulig.

Se bort fra at den samme skolen forledes til en sanseløs karakterbruk og såkalt konkurranse. Se bort fra dette, fordi det å identifisere elever med problemer tidlig er så grunnleggende nødvendig.

Vi veit alle at det finnes elever som «slipper» å lære å lese og skrive. Å lære grunnleggende regneferdigheter. Å lære hvordan man bruker slike ferdigheter. Og dermed snytes for lærdom som ellers ville kommet dem til gode. Gleder som ellers ville kommet dem til gode. Og de ville sluppet alle de pinlige situasjonene der de må bruke all sin oppfinnsomhet for å hindre at andre forstår at de er praktiske analfabeter, at de ikke forstår kassalappen.

Enkelte av oss forsto vel alt da karakterene ble forlatt at kunnskapen (og kanskje også viljen) hos mange lærere om hva evaluering er for noe. I bokhandlene dukket det opp noen «Evalueringsbøker» der karakterene var erstattet med standarduttrykk for prestasjoner.

For det er der problemet ligger. Evaluering er et fag som de fleste lærere ikke hadde (har?) lært noe skikkelig om. De trudde (trur?) at det er synonymt med karaktersetting.

Men mens karakterer egentlig ikke er noe annet enn uttrykk for den enkelte læreres private synsing, skal skikkelig evaluering skje ved at det foretas målinger av hva elevene kan, presterer, får til.

Dette er ikke stedet for noe kurs i evalueringsteori. La meg bare ta et par praktiske eksempler som virkelig foregår i de bedre skolene. Lesing – hvor mange ord leser eleven per minutt i begynnelsen av skoleåret? Hvor mange i midten? Hvor mange ved slutten?

Hvordan er forståelsen av det som leses? Kan de svare på spørsmål om det de har lest? Hvor mange?
I matematikk er det også enkelt: Hvilke regnearter behersker eleven? Hvor mange feil gjøres innen hver enkelt regneart (i prosent for eksempel.)

Innen klassen kan det også være situasjoner der informasjon om den enkelte eleven presterer i forhold til gjennomsnittet i klassen, i alle fall overfor foreldrene. De engasjerte foreldrene, i alle fall.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: