Publisert av: raagraaum | 31 mai, 2009

Norske tannleger

Nei, det gjelder selvfølgelig ikke alle, det n forteller om. Men Tenk litt statistisk på det: Vi er snart 4,5 millioner nordmenn (både nye og gamle). Av disse skal man utdanne et antall tannleger, og siden det er så lønnsomt å være tannlege, er det stor rift om studieplassene. Noen av de som ikke er intellektuelt på høyden, løser problemet ved å studere utenfor Norge.

For de av oss som er det vi kunne kalle alminnelige mennesker, uten spesiell tilgang på opplysninger og kontakter, blir tannlege noe vi nærmest trekker lodd om. Vi kan like enkelte av dem bedre eller dårligere, men kvaliteten på arbeidet er de fleste så heldige å ikke finne ut av før det er for seint å klage.

Vi har med andre ord et marked der de såkalte markedskreftene verken virker for å gi bedre kvalitet eller mer rimelige priser. Tannleger er, i det store og hele, ei lojal gruppe som passer på sine.

La oss fortelle en sann historie. Det var en gang en tannlege som ble dømt for å ha fullstendig bora i stykker tennene til en pasient. Sannheten var at det var mange av oss som var mer eller mindre utsatt for denne tannlegen, som på folkemunne gikk for å være en litt ubehagelig person, men veldig grundig.

I ettertid viser det seg at han var alt for «grundig.»

Vel, etter dommen var hans sjanser som privatpraktiserende tannlege for å si det pent, minimal. Hva gjør så tannlegestanden i denne byen?

De sørger for å få ham ansatt som skoletannlege. Skal vi være litt infame, så tok de vel kurs i tannlegeskrekk, i forvente av mange barn som både fikk tennene ødelagt og ble vettskremte av denne tannlegen. (Tannlegene seg i mellom «bytta barn», og unngikk slik å sende dem til skoletannlegen.

La oss gå fra denne historien, som knapt nok er enestående, til en julemiddag der ei hjørnetann ikke tålte omgangen med mer eller mindre sprøstekt svor. n og kone hadde billetter til Gran Canaria, og en telefon til reiseselskapet førte til at n noen dager ut i sydenoppholdet vandret gjennom Las Palmas’ havnegater i leiting etter en tannlege som var anbefalt og time bestilt av reiseselskapet.

På grunn av tidsbegrenset opphold, kunne denne tannlegen, som skilta med doktorgrader og ting vi ikke forsto (bortsett fra at han var spesialist på rekonstruksjon av tannsett etter ulykker, kreft og annet), ikke erstattes med gull eller keramikk. I stedet bygde han og assistenten opp ei plastikktann. Lovnad? Den kan holde et år, den kan holde fem, eller ti, hvem vet?

Det er vel godt ti år siden nå, og tanna ser ut til å holde i all evighet.

Men, etter den ganske så behagelige regningen (sett fra en nordmanns ståsted) var det en ting til. Den spanske tannlegen og hans vietnamesiske assistent hadde en helt annen forståelse av kroppsspråk enn norske tannleger. Tøffe norske menn innrømmer nødig at det gjør så vondt at de har lyst til å slå.

Vi foretrekker å lide i stillhet, og heller synes ekstra synd på oss selv etterpå.

Den spanske tannlegen gikk ikke på den, og med et skjevt smil gikk n tilbake till hotellet på Canteras-stranda. Ny tann, så godt som smertefritt.

Et par opplevelser til har gjort at da både n og kona for et år siden hadde behov for tannlegearbeider av noe dimensjoner (og til priser man kjøper gode bruktbiler for), fant ut at Polen var et alternativ.

Og her er det markedskreftene setter inn. Fordi vi er nordmenn, og dermed pengesterke selv de av oss som ikke er rike, får vi tilgang til de aller beste tannlegene i Polen. I alle fall etter offentlig tilgjengelige undersøkelser.

Igjen slo det oss hvordan disse tannlegene har en helt annen kontakt med hva pasienten egentlig opplever. Ikke hva hun eller han sier, men hva som virkelig skjer.

Smertefri rotfylling? Ja, faktisk.

Går alt helt uten problemer? Vel nei, det har vært små problemer med midlertidige kroner. Men igjen, i Polen er det en selvfølge at slikt ordnes uten å endre på regninga.

Hjemme i Norge møtes vi av folk som ikke kan tru på at polakker er bedre tannleger enn ekte nordmenn. For nordmenn er da best i alt, ikke sant?

Beklager, men vi kan altså ikke være det. n hadde for et par år siden anledning til å snakke med en tannlege som underviser nye tannleger, og forsøkte å forklare hva det betyr å være oppmerksom på pasienters kroppsspråk.

«Interessant», sa han og tok opp notatblokka. Mumlende skrev han ned: «Huske å minne studentene på å spørre om pasientene har smerter.»

n forsøkte å forklare, men til ingen nytte. Kommunikasjon = ord, ikke sant?

Nei, det er ikke sant. Smerte, redsel, angst formidler vi først og fremst med kroppsspråk.

Og der er vel vi nordmenn noen av de minst begavede i verden.

Også tannleger.

Advertisements

Responses

  1. Jeg kan anbefale siden Tannlege guiden hvis du for eksempel har tannlegeskrekk eller ønsker å lese mer om tannhelse. Siden har også en god oversikt over alle landets tannleger og tannlegekontorer

  2. Vel, blant tannlegene i denne guiden finnes også noen n har vært hos – som spesialiserer seg på mennesker med tannlegeskrekk.

    De hadde heller ikke peiling på kroppsspråk – men var veldig gode på bedøvelse.

    Nesten like gode som de polske. Det var riktignok på en klinikk som rangerer helt på topp i Polen. Og det finnes nesten ti polakker for hver nordmann.

  3. Hei,hvordan ligger prisene på tannlege på Gran Canaria?

    jeg har en brukket fortann som gjerne skulle vert fiksa på,,jeg reiser til Las Palmas på lørdag 04/02-12

  4. Hei, det er ganske mange år siden vårt tannlegebesøk i Las Palmas, så hvordan prisene er nå er usikkert. Men at det er laaangt under norske, er sikkert, og arbeidet ser ut til å være minst like godt hos spanske tannleger.

    Navnet på tannlegen vi var hos husker vi ikke (et langt og flott navn, noe med Cæsar i?), men hvis du reiser med reiseselskap, kan du be dem om hjelp. Det er (var) også et skandinavisk helsesenter et sted i området med høye hoteller på Canteras-stranda, de kan sikkert også hjelpe.

    PS: Leita på Google; det er flere tannleger i området (havna) der jeg var, men det ser ut til å være kjeder som driver disse nå. Tannlegen vi var hos er vel muligens pensjonert nå, han var «godt voksen» da vi var der.

    Det var osgå ei brukket tann vi var der med; den ble reparert med plast, og skulle holde to til fem år. Det er vel minst ti år siden, og de polske tannlegene vi var hos for storsjekk for noen få år siden mente det var tull å skifte den til keramikk.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: