Publisert av: raagraaum | 7 juni, 2009

De nye skiltene – eller god service i offentlig virksomhet

Det var fredag før 17. mai. Vi hadde ordna alt for å kjøre sørover mot Polen mandag 18. mai. Og så kommer vi i parkeringshuset og ser – ikkeno’ skilt foran på bilen. Klokka var sånn omtrent ett.

Hva gjør man da?

Vi satte av kona på Ultra, kjørte til det som en gang i tida het Statens Bilsakkyndige, seinere Biltilsynet, og nå vel Veistasjon, forberedt på uendelige køer. Men nei, det tok bare noen minutter før jeg fikk forklart situasjonen.

Første jobb var å melde tapet til politiet. Men hva kunne det hjelpe? Nye skilt tar tid, etter at konkurransereglene tilsier at sånt må ut på anbud – og dermed er havna i Sverige. Mannen bak skranken var velvilligheten selv, forsto godt at å kjøre med ikke tilfredsstillende registrert bil i Polen kunne bli et problem.

«Men du kan få nytt nummer på bilen, det ordner vi i dag. Du må som sagt til politiet og melde det, og der får du et papir på at du har lov å kjøre med bare et skilt. Så må du hente del to av vognkortet, og komme hit før kvart over tre, så ordner det seg.»

«Trekke ny lapp og vente?»

«Nei, det ordner jeg. Kom til meg, så har du din plass i køen alt. Men ta med hun som står som eier av bilen, da går det lettere.»

I sånne sammenhenger er det greit å bo relativt sentralt i forhold til den lokale veistasjonen. Noen nervepirrende minutter hjemme mens vi leiter etter vognkort, del to. Hvor kan man ha lagt det? På en sikker plass, eller en som er lett å finne.

Klokka gikk, vi fikk plukka opp kona, og var på Veistasjonen omtrent klokka tre. Det begynte å bli tomt bak skranken. Mannen var ikke noe sted å se. Nå begynte hjertet virkelig å hamre. Måtte vi belage oss på det en spøkefull politimann anbefalte, om vi ikke fikk nye skilt: Å bestikke de polske politimennene som forsøkte seg?

Men nei, mannen kom og dytta andre papirer til side, ga meg beskjed om å gå ut og skru av det gjenværende skiltet (noe jeg måtte låne verktøy for å gjøre) og så skulle han og kona ordne med papirarbeidet.

Klokka kvart over tre sto vi med nye skilt, bare til å legge i bilen og kjøre hjem for å montere.

På godt to timer, i det vesentligste kjøring fram og tilbake, var saken ordna.

Totalt ubyråkratisk, med en utstrakt vilje og evne til å skulle hjelpe, altså virkelig en offentlig tjenestemann!

Kanskje det er en selvfølge i dagens Norge? Eller var vi heldige og trakk akkurat rette lappen som førte oss til nettopp denne mannen?

Advertisements

Responses

  1. […] polsk politi Vi har tidligere fortalt om den ypperlige servicen vi fikk da et skilt ble borte like før vi skulle reise til Polen […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: