Publisert av: raagraaum | 24 juni, 2009

Om demonstrasjonspolitikk

I den til tider både interessante og vettu’ bloggen «Den tvilsomme humanist», skriver Arnfinn Pettersen i dag om hvor flaut det er å være norsk – fordi vår utmerkede utenriksminister uttaler at iranerne selv må løse problemene med styresett og demokrati.

I diskusjonen påpekes det fra konservativt hold at norsk venstreside er forsiktig med å gi uttrykk for motstand rent verbalt.

Nåja, det er vår tolkning; enkelte går noget lenger.

Men vi vil her forsøke å si noe om hvorfor mange på norsk venstreside er tilbakeholdne med resolusjoner og demonstrasjoner overfor regimer vi i beste fall ikke har noen innflytelse på.

Hvorfor? Kan det være fordi mange av oss har forsøkt den veien – og sett hva det fører til, for ikke å si, hva det ikke fører til?

Vår første demonstrasjon var mot at turister skulle reise til det den gang fascistiske diktaturet Spania. Det var en diktatur som norske (og andre vestlige) konservative omfavnet ganske så grundig. (Selv om de fleste vil benekte det i dag, eller forsøke å spøke det vekk.)

En liten håndfull raddiser som brukte å møtes på aulatrappa eller i Aulakjelleren, dro med buss ut på Bygdø, og stilte opp med paroler og plakater utafor det spanske turistkontoret (eller hva det nå het.) Etter kort tid kom politiet, for ulovlige demonstrasjoner var ansett som en alvorlig sak. På norsk politis vis forsøkte de med overtalelse, påpekte at den spanske ambassadøren inne i huset gikk fram og tilbake i raseri over at politiet ikke banka oss opp. Med lav stemme gjorde lederen av dem det klart at de sympatiserte med oss, men hadde en jobb å gjøre.

De fleste av oss tok deretter rolig bussen tilbake til Aulakjelleren. Noen med gode adresser nekta å flytte seg, og ble derfor kjørt hjem i politibil.

Neste vi deltok i var mot raseskillet i Sør-Afrika, der norske konservative tennisfolk syntes det var helt på sin plass at bare hvite fikk spille tennis. (Noe de nok også vil benekte i dag.)

Etter det – hvor mange resolusjoner, demonstrasjoner? Nåvel, vi var aldri blant de ivrigste. Men selve problemet kom klarere for oss da vi sto utenfor en kino og skulle demonstrere mot Sovjets invasjon av Afghanistan: Vi kom til å gå i samme demonstrasjonstog som Fremskrittspartiet.

La oss gå litt tilbake og minne om hva som var problemet med det. FrP mente fortsatt at det var demokrati i Sør-Afrika. De mener vel i dag fortsatt at å drepe den lovlig valgte sosialdemokraten Salvador Allende var, om ikke så veldig bra, i alle fall bedre enn å la Chile bli «sosialistisk». (For de som ikke veit det – «sosialdemokrat» er i Spania og tidligere kolonier konservative partier, mens «sosialister» er nær Arbeiderpartiet.)

De var også ukritiske til all verdens høyreorienterte diktaturer, forutsatt at USA støtta dem. Det var altså klart at vi gikk i demonstrasjon med mennesker som på ingen måte var demokratiske, men godtok kupp og tortur så lenge det var på deres side.

(En pinlighet som de ikke vil inn på i dag er at blant frihetskjemperne de roste og som USA betalte befant seg grupperinger som Taliban. Taliban var den gang, etter FrPs definisjon, en demokratisk organisasjon.)

En liten detalj til – vanlige konservative var den gang «prinsipielt mot demonstrasjoner og boikott av land.» Unntaket var Cuba.

Sett over tid – hva har vi lært om verdien av demonstrasjoner og resolusjoner?

Spania er i dag et demokratisk land, og i alle fall noe av æren tilligger nettopp den turismen som vi var mot.

Cuba er fortsatt et diktatur; knapt nok det mest undertrykkende, men mye av framgangen folket opplevde både materielt, helse- og kunnskapsmessig, er i dag tapt på grunn av fattigdommen den amerikanske boikotten har medført.

En av aksjonene har vært vellykka – Sør-Afrika. De andre – nei, det vi holdt på med har i beste fall ikke hatt noen negativ virkning.

Det er for vår egen skyld vi driver med sånt. Vi vil vise oss snille og gode og prinsipielle og hjelpsomme.

Jonas Gahr Støre og etter hvert også Erik Solheim, har tatt konsekvensen av dette. Det er mer å hente, i alle fall for et lite land som Norge, i dialog.

Dialog er noe annet enn å la være å mene noe, men det krever at vi respekterer de vi vil ha dialog med. Ikke hva de gjør, men menneskene. Det ligger mer kraft i å gå ut fra at Vokterrådet i Iran ikke er onde, men faktisk mener at de gjør det som er rett for landet og folket, og så gå i dialog ut fra dette. Legge fram vår mening om hvordan det kan oppnås, våre erfaringer, våre tanker, vår kunnskap.

Så får heller prinsipprytterne mase om at det er flaut å være nordmann, mens vi andre ser at det faktisk hjelper i Kina. For hva vi enn måtte mene om hva som skjer med ledende menneskerettighetsforkjempere – den vanlige kineser uttaler seg i dag til vestlige media på en måte som var utenkelig bare for et år sida.

Ikke alltid slik vi ønsker de skulle uttrykke seg. Gjerne forvridd av propaganda.

For det gjør jo aldri vi?

Advertisements

Responses

  1. Veldig bra innlegg.

    Og du har nok heilt rett i at det er mest for å vise seg snille og gode osv. som at nokre driv og protesterer.

    For spørsmålet er jo, kva hjelper det folk i Iran om den norske regjeringa protesterer meir?

    I beste fall gjer det ingen skade, just for di Noreg er eit lite land som vel få i Iran tenkjer noko serleg over.

    I verste fall kan vestlege protestar gjere det verre for dei opposisjonelle i Iran. Serleg vil sterke protestar frå Irans erkefiende USA berre gjere det vanskelegare for opposisjonen, sidan regimet då kan skulde dei for å stå i leidetog med fienden. Heldigvis har Obama uttalt seg meir varsamt enn det ein kunne ha frykta frå ein amerikansk president. Når Netanyahu kjem med støtte til demonstrantane, er nok Ahmadinejad godt nøgd.

    Og sannsynlegvis vil jo alt ende med at dei som gjer det no, vil komme til å halde fram med å styre Iran. For fordømme dei for sterkt no, kan då føre til at det blir vanskelegare å forhandle med dei i framtida. Realpolitisk må ein ta omsyn til slikt òg.

    Så nå Frp ynskjer seg sterkare kritikk mot Iran frå den norske regjeringa, utan å tenkje over at det kan vere kontraproduktivt, så viser dei ikkje stor interesse for kva som realistisk sett verkar best. Men det verkar som om ei slik meit realistisk forståing av verdspolitikken har blitt mindre og mindre utbreidd på høgresida dei siste åra, mens mange på venstresida nok har forsterka den realistiske dimensjonen til idealismen sin.

  2. Gode poeng. Det er helt misvisende å tro at Vokterrådet er ravende gale monster. Tveritmot er dette smarte og balanserte folk, de driver selvsagt maktkamp seg i mellom og klamrer seg til makten, men de har også element av anstendighet. Saddam brukte stridsgass i krigen mot Iran, men ayatollaene avsto av moralske grunner (såvidt jeg har forstått). Javisst var de brutale mot demonstrantene, men mer tilbakeholdne enn man kunne frykte.

  3. Vi har nok et noe mer skeptisk forhold til fenomener som «vokterrådet». Over tid vil det korrumperes, og det kan vel se ut til at tida er der omtrent nå.

    Når det er sagt, vi øker sannsynligvis sjansen til de som arbeider for et mer rettferdig samfunn i Iran bedre ved å være nøkterne og samarbeidende.

    Og så er det jo mange regimer i området som er verre – la oss ta Syria og Saudi-Arabia, for eksempel.

    Forresten – er det ikke gøy for oss på venstresida å kunne rose selveste presidenten i USA? Hva skal de mørkeblå finne på nå?

    Bli antiamerikanske? 🙂

  4. Makt korrumperer, det er helt sikkert. Jeg har ikke noe til overs for Vokterrådet og skulle helst sett at det ble erstattet av mer demokratiske institusjoner. Opposisjonen har vel forsøkt å endre den islamske republikken innenfra, altså ikke stille spørsmål ved republikken som sådann men gjøre dens institusjoner mer demokratiske, noe som jeg trodde ville være mulig i Iran som tross alt har innslag av demokrati og rasjonelle institusjoner i utgangspunktet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: