Publisert av: raagraaum | 25 juni, 2009

FrP på sommerleir

Hvis det er noe vi andre virkelig har å lære av FrP, er det hvordan de er i stand til å avlede journalistenes oppmerksomhet vekk fra at de har en elendig politikk, særlig nå i finanskrisetider:

De arrangerer to ukers sommerleir ved Bø Sommerland, slik at de i stedet for å framstå med politikken sin, kan kombinere Sure Sivs karakteristikker av politiske motstandere med lekre bilder av FrP-ere som gjør ting folk flest gjør.

Dermed kan de glømme skandalene – som at landets aller, aller rikeste finner det fornuftig og hensiktsmessig at FrPs politikk skal styre Norge.

At det er nettopp disse som vil tjene på det, mens folk flest vil få noe mer penger, men atskillig høyere utgifter. At ordninger vi tar som en selvfølge blir borte.

Og hun slipper unna falsk reklame som at hun skal sette Mullah Krekar i fengsel. Fotografene fanger henne der hun snubler i gropa, i stedet for at mer seriøse journalister viser at hun i såfall må endre loven. Og kanskje mer enn det.

Vi skal ikke minne om andre store propagandister; bare påpeke at de som står bak dette stuntet rangerer blant de aller, aller største.

De er eksperter på å lure folk flest.

Advertisements

Responses

  1. Meget bra innlegg. Tiltredes.

  2. Støtter ikke Stordalen og Røkke Arbeiderpartiet?

    Du snubler ganske bra i egen argumentasjon her – du har for eksempel tidligere argumentert med at FrP’s økonomiske politikk er den dårligste for næringslivet.

  3. øhh – he, he.

    FrP – og her kommer et betydelig problem – har til dels en ytterliggående liberalistisk/»libertarian» økonomisk politikk. Og så har de noen unntak som det er vanskelig å skjønne systemet i, annet enn at det ser ut til å være populært for øyeblikket.

    Det liberalistiske tjener reine kapitalister, og bare de sterkeste av dem. Slik vi forstår Røkke og Stordalen er de næringslivsledere som bruker kapitalistiske metoder innen rammer for sosialt ansvar.

    Innen en rein liberalistisk økonomi er det for eksempel en intern logikk som gjør at om en tømmer ut en naturresurs – so what? Så lenge det er penger å tjene nå spiller det ingen rolle.

    Et levende næringsliv i et lite land som Norge har helt andre interesser, der langsiktighet, riktig bruk av resurser, utdanning av folket, sosiale ordninger osv. er viktigere enn kortsiktig profitt.

  4. Man har ennå ikke laget et politisk system som ikke tjener de sterkeste. Selv AP og SV har vist at alle er sin egen lykkes smed. Ved siden av Ryan-saken, kan man godt se litt til Erik Solheim, som først sendte ungene sine på privatskole, og siden flyttet ut av Grorudalen. Hvorfor gjør man slikt i den sosialistiske drømmen Norge?

    Et av de store problemene med den sosialismen vi ser i Norge per i dag, slik jeg ser det, er at man ikke kan stole på Staten.

    Når sikkerhetsnettet vårt av trygdeytelser får for mange å bære, vil det til slutt briste. Eller når oljefondet er tømt av gavmilde politikere.

    Og da er man henvist til seg selv.

    Og apropos riktig bruk av ressurser – Norge er vel ikke godt kjent for det for tiden? Dårlig skole, dårlige veier …?

  5. Frp pendler friksjonsfritt mellom rå-liberalisme i noen saker og de mest absurde utslag av statskapitalisme i andre tilfeller. Næringspolitikken henger overhode ikke sammen.

  6. øhh – Norge er ikke, og har laldri vært noen «sosialistisk drøm.» Selv SV er nok mer sosialdemokratisk med åra enn sosialistisk.

    Om Solheim og skole – hvis jeg har hørt rett, snakker vi om Steinerskolen? Den har vært en favoritt på «venstresida» i lang tid. Når det gjelder Osloskolen, så var den i mange år vanstelt av et borgerlig flertall som hadde som ide: En elev er en elev og skolen får x antall kroner for hver alev.

    Det ga gode skoler på beste vestkant, og dårlige skoler lenger mot øst. Noen av oss har sett unger være i ferd med å gå til grunne i slike skoler, og Steinerskolen har vært det minst ille alternativet.

    Heldigvis har nåværende skolebyråd gjort mye bra – sjøl om det er ting å sette fingeren på, blant annet jukses det for mye med data for å fortelle hvor bra alt er.

    Som vi har vært inne på tidligere, Ryan og Hansensaka er ei ikkesak. Det vil si, det er mer ei sak om hvordan anti-rødgrønn regjeringpersonell på Ullevål løper til pressa og gjør valgkamp av en menneskelig sak.

    Dårlig veistandard? Tja, i noen grad. Men hvor har vi vei? Og store kampanjer settes igang hver gang det er snakk om å finansiere viktige veier med bompenger. Igjen har FrP mye som det er viktig ikke «folk flest» kommer til å få øye på.

    Og dårlig skole? Sorry, men det er etter hvert kommet fram såpass mye som tyder på at PISA er temmelig spesielt. Mange feilkilder og skeivt utvalg av hva som blir vektlagt.

    Mye tyder på at vi har for sein intervenering mht. spesielle problemer (lese, skrive, matematikk). Men det er mye som skjer på det området.

    Så kommer det an på om kunnskap er det eneste målet med skole. I områder der norske og finske skoler bytter elever i perioder, kan finske lærere fortelle om selvstendige, trygge norske elever, mens de finske er underdanige og mer avhengig av lærerens ledelse. Det er ikke uten grunn at de finske PISA-resultatene trekkes fram som en del av mulig årsak til at det (så langt) er i Finland det har vært skolemassakre i Norden.

  7. øhh – om statens utgifter.

    Norge er kommet opp i et ganske unikt problem. Det er ikke lenger slik som Kristin Halvorsens far påpekte da hun var ung og uansvarlig: Mens Kristin snakka om å fordele godene, snakka han om å skape godene.

    Vårt problem er langt på vei å fordele godene på en slik måte at folk flest opplever det som rimelig og rettferdig.

    Det er en dogme blant økonomer at når store deler av befolkningen blir gammel nok, så vil byrden mht å betale for de gamle og syke bli større enn det som er mulig å bære.

    Men to ting – for det første, gamlinger som vi og eldre er ikke lenger utafor det økonomiske kretsløpet. Vi tar ikke penga og setter dem på bok.

    For det andre, fornuftig innvandring (en slags variant av amerikansk greencard) kan gi oss mange fler til å bære byrden.

    Men da må vil slutte å se på «lykkesøkerne» som et problem. De kan være løsningen.

  8. raag – Det er mye vi er uenige om. Ryan-saken er en ting. PISA-undersøkelser er en annen ting. Det er ikke for lenge siden norske sosialister priset seg over de da gunstige resultatene. Når det ikke går så bra, gjør man det man kan for å trekke store, internasjonale undersøkelser i tvil. At Finland også har en helt annen kultur enn Norge i utgangspunktet blir heller ikke nevnt (du trenger nok ikke gå lengre enn til Sverige for å se mindre aktive elever). Men nok om det.

    Men jeg stusser over det du sier om privatskoler. For du er jo i utgangspunktet mot fritt skolevalg og privatskoler? Men Solheim kan jo ikke se sine egne barn gå til grunne i den offentlige skolen, og jeg er sikker på at selv Carl I. Hagen ville felt en tåre over det du sier her.

  9. raag – om veistandard.

    Det er ikke lenge siden en undersøkelse om statens bruk av veipenger ble offentliggjort. Den viste med all tydelighet at veipengene gikk etter distriktsstemmer og ikke etter behov. I tillegg settes bomstasjoner i de tettest befolkede områdene, for å få en brukbar økonomi på innkrevingen.

    Ingen av disse momentene tjener folk flest.

  10. øhh:

    Osloskolens forfall har vært et direkte resultat av Høyre&FrPs politikk, der dårlig offentlig skole ikke er noe problem: Man kan jo bare kjøpe seg en bedre skole.

    Det er der vi roser nåværende skolebyråd i Oslo: Det er slutt på å gi faen i østkant- og sentrum østskolene. De gikk å mange år for lut og kaldt vann. At de jukses litt i enkelte skoler for å gi inntrykk av bedre suksess enn strengt tatt riktig, vil vi anta er et forbigående fenomen.

    Når det er sagt – på venstresida (=SF/SV og deler av Ap) har det lenge vært god politikk hos enkelte å danne foreldre- eller selvkost-drevne skoler med alternativt pedagogisk metodologi.

    Det er det kommersielle skolene (som tar ut profitt, sjøl om dette ikke er lov), og skoler som bygger sin suksess på at bare de flinkeste elevene kommer inn (=skoler for eliten) vi er mot.

    Vi er heller ikke særlig glade i de religiøst begrunnede alternativene, men det har vært et kompromiss med KrF (og muligens Venstre, er ikke helt sikkert) som skulle sikre kontinuitet.

    CIH ville sikkert forsøke å sko seg på våre erfaringer med deler av Oslo-skolen. Han har aldri vært spesielt opptatt av sannheten.

  11. øhh – om veistandard.

    Ja, du har rett i beskrivelsen. Kjenner du til Sveriges utkanter? Hvordan veistandarden er, i den grad det går vei uten store omveier? Hvordan store deler av den svenske landsbygda er nedlagt?

    Spørsmålet er: Skal vi legge ned den norske landsbygda?

    Hvorfor er det så urimelig at de av oss som velger å bo sentralt betaler for det? For eksempel med bompenger?

  12. raag – om veistandard.

    Svaret mitt er ja. Jeg tror distriktspolitikken vår er såpass utarmende for landet at landsbygda uansett bygges ned på sikt.

  13. raag – om skole.

    Det faktum at venstresida bare liker deres egne privatskoler og ønsker å legge ned andres privatskoler, tror jeg mange har problemer med å forstå.

    I Trondheim husker jeg for eksempel at det var en religiøs skole som tok i mot mange elever som ble mobbet i den offentlige skolen. Hadde det vært ønskelig å legge ned en slik skole?

    Og det er litt av poenget mitt – hvordan skille mellom «gode og onde» privatskoler?

    Man kan faktisk tro at det bare finnes dårlige offentlige skoler i borgerlige kommuner. Det er ikke min erfaring – det er mange dårlige skoler i rød-grønne kommuner og. Og da tror jeg privatskoler gir en verdifull konkurranse til offentlige skoler.

  14. øhh – hvis det var riktig at vi ville «legge ned andres privatskoler» fordi «vi» ikke liker dem, nei det ville være vanskelig å forstå.

    Men noen av disse skolene fungerer i praksis slik at de siler ut de «beste» elevene, og lar fellesskapets skoler slite med de vanskelige elevene. Dermed senker de kvaliteten på fellesskapets skoler.

    Hvis det virkelig er snakk om privatskoler, så greit nok. Men vi har jo nesten ikke privatskoler i Norge; ikke en gang på det mest elleville frislippet: Det er offentlig betalte skoler drevet av private.

    For en virkelig privat skole stilles ikke andre krav enn at fagplanene følges sånn rimelig.

    Mht. Osloskolen.

    Det vi kommenterer er hvordan en «blå» ideologi i en del år tildelte skolene midler etter antallet elever, og ingen andre kriterier.

    Mer også at vi gjentatte ganger har uttalt oss positivt (med litt forbehold) om dagens politiske ledelse av Oslo-skolen.

    Om religiøse skoler: Nei, vi er mot enhver religiøst basert skole. Enhver livssynsbasert skole, inkludert ateistiske.

  15. raag – jeg tror ikke på at hverken Jens Stoltenberg eller Solheims barn er så svake at de ville bukket under i den offentlige skolen. Jeg antar faktisk at de heller senket kvaliteten på fellesskapets skole i det de gikk inn i Steinerskolen.

    Derfor tror jeg en del reagerer på at ledende sosialistiske politikere sender barn til privatskole, samtidig som de bestemmer at mange ANDRE privatskoler ikke skal få statsstøtte.

    For det er tross alt mange som bare ønsker seg en god skole for sine barn, og som kanskje er i stand til å betale litt for barnas fremtid. Sannsynligvis ser de at barna lærer håpløst lite, og skjønner at barna er såpass normale at skoler med alternativ pedagogikk (dvs. «enda mindre læring») ikke er veien å gå.

    Om religiøse skoler: Et ryddig standpunkt, selv om jeg ikke er enig.

  16. Mht. Jens Stoltenberg – han gikk på skolen i ei tid da temmelig mange norske skoler (og ikke minst hovedstadsskoler) var håpløst autoritære. De som hadde foreldre som var mer eller mindre profilerte på venstresida kunne komme ut for en behandling som du kanskje ikke ville tru har skjedd.

    Vi kan ikke si om det var årsaken til at Jens Stoltenbergs foreldre sendte ham på Steinerskolen. Som sagt, introduksjonen av Steinerskolen i Norge var en reaksjon på et håpløst gammeldags skoleverk, der for mange lærere saboterte forandringene som var pålagt i lov, forskrift etc.

    Og – det er da ingen «lov» som sier at alternativ pedagogikk behøver å bety mindre læring? Vi kjenner ikke til Montesorriskolene (som de er nå) – men har forstått det som om de kan være et pedagogisk alternativ med mye faglig læring.

    Det er forresten en myte at elever i Steinerskolene lærer så lite. Men de lærer til dels noe annet.

    Vi ville hatt respekt for de som ønsker mer faglig læring hvis de gadd lære seg såpass mye pedagogikk at de kunne presentere alternativer der faglæring ble bedre ved å gjøre det på andre måter. Det er mye å ta av, for den som er noenlunde åpen. (BI har henta mye fra ting som før ble ansett som moderne og «sosialistisk».)

    Det er retten til å få statsstøtte til å skille sine egne barn fra vanlige barn vi er mot.

    Som sagt mange ganger – hvem som helst har fritt fram for å danne reelle privatskoler.

  17. Vel, offentlige skoler er kanskje ikke så autoritære lengre at steinerskolene burde ha statsstøtte?

    Jeg tror uansett at dere sosialister har et problem med å forklare hvorfor det er helt greit at offentlig skole skal gå på trynet i basisfag. Man kan godt si mye om alt det andre, uspesifiserbare man lærer, men det er tross synsing…

    Ang. reelle privatskoler: Jeg tør påstå at offentlige tjenester må ha en høy kvalitet, hvis man betaler mye for dem. Hvis ikke – vil mange gå for reelle privatskoler OG skattelette i steden. Eller kanskje bare skattelette.

    Mao. tror jeg staten har mest å tjene på å innføre «høyreskolen» – offentlig skole bør kunne hevde seg for å forsvare sin eksistens.

  18. Men er det sant at den offentlige skolen «går på trynet i basisfag»?

    Dette er litt teknisk/statistisk.

    En hovedforskjell mellom norsk og finsk skole (hvis vi skal gå etter PISA-tallene) er at i Finland diagnostiseres elever med spesifikke lærevansker tidlig, og det settes inn mottiltak tidlig.

    I Norge er det vanlig å vente og se. Det er ikke noen god løsning.

    Alternativet? Vel, privatskoler vil få bedre resultater – kort og godt fordi de elevene som trekker norsk statistikk nedover ikke vil komme inn i privatskolene. Selv et uttalt sosialt tiltak som Steinerskolene har en svært liten toleranse overfor «vanskelige» elever (også elever med lærevansker).

    Det vil si at totalt sett blir ikke folkets barn bedre, men privatskolene får bedre statistikk. Og hvis vi lar dette gå særlig langt (en stor andel av skolene blir private profittskoler), så blir de offentlige skolene dårligere. Og vi får det «gode gamle» systemet der de rike får best opplæring, og de fattige holdes nede i uvitenhet.

    Det er, om ikke målet, så realiteten og det ubevisste målet for privatskolesystemet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: