Publisert av: raagraaum | 20 september, 2009

Jan Guillou: «Fienden inom oss» og «Men inte om det gäller din dotter.»

Om vi leser forfattere som Jan Guillou? Vel, både ja og nei. Det er noe fascinerende med forfattere, nei journalister, som benytter seg av fiksjon for å beskrive en virkelighet som ellers lett fisler bort i den moderne medieverdens lettvinthet og mediale korrekthet.

På sitt beste (bøkene om Arn, «Ondskan» og «Tjuvarnas marknad») er han ikke noen dårlig forfatter, mens han til tider er på gutte/røverroman-nivå, særlig når Hamilton er på banen.

Slik sett er det to veldig forskjellige bøker vi har lest ferdig nå, og forskjellen ligger i stor grad i at Hamilton trekkes inn i den siste.

Men så lover også Guillou at det blir siste bok om disse personene. Og det er bra, for når Hamilton er med, blir det overfladisk språk, lange voldsskildringer, lite sannsynlige løsninger.

«Fienden inom oss,» derimot, er ei på mange måter sjarmerende bok om den institusjonelle rasismen som også finnes i Norden.

Bøkene inneholder en god del avsluttende logikk som er der for å gjøre personer som har gått igjen over lang tid mer menneskelige og sannsynlige. Det lykkes til dels, men når Hamilton etter så mange bind endelig manner seg opp til å fri til sin palestinske venninne gjennom så mange bøker, blir det … nåja, vi har så langt sluppet å se det på film.

En liten detalj – selv den ganske så nøyaktige Guillou gjør feil. En morsom en, med tanke på at mannen er halvt norsk og flere ganger har vist den norske versjonen av ting, er når han omtaler drapet på tsar Nikolaik II.

Poenget, og det er blant det mer vesentlige i disse siste bøkene, er at på samme måte som denne tsaren, som var i ferd med å innføre et relativt moderne styresett i Russland, ble drept av anarkister som ikke syntes det gikk fort nok. Bare for å oppleve at neste tsar strøk alle demokratiske og humanistiske reformer.

(Men så gjør Guillou en feil: Han skriver at denne russiske konstitusjonen var uten like i Europa. Og glømmer at Norge, som var i kongefellesskap med Sverige, hadde en svært moderne grunnlov, som i det vesentligste ble respektert av de svenske kongene.)

Altså, alt det som oppnås ved vold, faller sammen, gir oss ikke et mer humant og godt samfunn, en rettferdigere verden.

Enten det nå er såkalt terrorisme, eller statlig vold, som den USA driver i Irak.

Lesverdig? Tja. Som litteratur – nei. Som politisk analyse – ja, fordi det bringer inn helt andre og mer nyanserte versjoner av aktuelle saker og hva media har «slått fast» om hva sånne gamle åtteogsekstiraddisser» mener.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: