Publisert av: raagraaum | 4 oktober, 2009

Asylsøkere

Dette er siste bloggpost på minst ei uke. Vi skal ut og kjøre.

Men akkurat i kveld, og vi finner ikke noen link sånn i farta, får vi høre at Arbeiderpartiet vil stramme inn overfor en del ikke godkjente asylsøkere. Sånne som ikke forsøker å hjelpe til å finne ut av hvem de er, for eksempel. Som gjentatt sliper bort fingeravtrykkene sine.

Og, vil vi håpe, sånne som bruker oppholdet her til å begå kriminalitet. Det er all grunn til å stille langt sterkere krav til lovlydighet overfor den som kommer hit og krever beskyttelse. Hvis du går langs Akerselva og selger dop er du ikke verdig. For å si det enkelt.

Men det er en annen side.

Det finnes asylsøkere der det er umulig å fastslå grunnlaget for kravet om å få bli her. Eller det er tvilsomt; så tvilsomt at de blir værende i årevis.

Her har vi sjansen til å endre regelverket til å bli (a) strengere for jukserne og (b) mildere for de som virkelig gjør en innsats.

For det er meningsløst å kaste ut enkeltpersoner og enda mer familier som virkelig har gjort en innsats for å vise at de er gode innvandrere. At de kan forsørge seg selv, at de bidrar med noe positivt for samfunnet.

Vi har så vanskelig for å erkjenne at vi er for få i dette landet, med de naturresursene vi i dag har. Sannheten er at vi trenger innvandrere.

FrP (unntatt lokalpolitikere i visse saker) vil begrense det ut fra etniske retningslinjer.

Vi kan gjøre et bedre valg: De som virkelig viser at de er nyttige for oss, der «oss» betyr samfunnet, fellesskapet, får bli, selv om grunnlaget, reint formelt sett, måtte være noe tynt.

Advertisements

Responses

  1. Spennende vinkling på et i mine øyne komplisert tema.

    Jeg skjønner argumentasjon om at de som bidrar positivt bør lettere få muligheten til å bli her. Men er det egentlig et bedre valg at vi lar de som er nyttige for oss få bli i steden for å tenke på de som kanskje trenger det mest? Er det en form for egoisme?

    …eller… det er kanskje de som «det er umulig/tvilsomt å fastslå grunnlaget for kravet om å få bli» som er en forutsetning for det siste avsnittet? Den «gruppen» (forutsatt at man kan si at det er en «gruppe»)… har du et eksempel på noen som kan «høre hjemme i gruppen»?

  2. Jeg er ingen frp-er, men jeg har frem til 2007 arbeidet med asylsøkere – også lengeventende.

    Det er en brokete gruppe. Det er ikke så mange, tror jeg, som i løpet av lang tid har fått ett eller flere avslag på asylsøknaden, men har klart å trenere utsendelse, eller har anket herfra til eviugherten – gått noen runder både i UDI, UNE – og enda ikke reist.

    Det kan til og med være så ille at de har arbeidet mens de har vært her, såkalt uavklart (det er vanligvis avklart…) – atr de er integrert, at de har norsk nettverk i form av kolleger og så videre.

    Da tror jeg at ditt forslag, hvis det får gjennomslag, vil undergrave asylinstituttet. Jeg er ikke imot at folk får arbeoidstillartelse hvis de søker det, eller at folk får opphold på annet grunnlag enn at de «funker så godt».

    Vi ser eksempler, sånn sporadisk, at «hele bygda» eller «hele nabolaget» stiller opp for Ali med avslag, fordi han er så integrert.

    Vel, det er ikke det det dreier seg om.

  3. Dette svaret går vel både på det Petter og Arthur Park sier.

    Norges offisielle politikk til laaangt tilbake er ingen innvandring, men en human asylpolitikk. Det vil, sånn i prinsippet, si at bare mennesker som har en klart dokumentert historie om politiske overgrep får komme.

    Enhver veit at dette ikke stemmer. Det er ikke sånn tingene fungerer. Vi har åpenbart behov for arbeidskraft, det vil si mennesker som vil gjøre de jobbene nordmenn ikke lenger vil gjøre. Behovet kommer bare til å øke.

    Ideelt sett ville vi se en ordning med «greencard.» Det vil si en ordna begrensa innvandring der de som gjør seg fortjent til det er vinnerne, mens snylterne er taperne.

    I stedet har vi et system med klientifisering, opplæring i og belønning av fusk og fanteri. Vi mener på ingen måte at «alle» asylsøkere er skurker, sannsynligvis er svært få det. Men hva skjer hvis det nå er sånn at den som er flinkest til å forfalske, juge, jukse blir belønna med opphold, mens den som ikke er så flink til nettopp dette, men heller vil jobbe og være til nytte for seg sjøl, familien sin og samfunnet blir sendt ut av landet?

    Det gjør også noe med det temmelig utvidede «asylinstituttet» Norge og de fleste land i Europa praktiserer.

    Vårt premiss er ikke at Norge tilbyr stakkarslige mennesker et gratis helse- og sosialvesen fordi de er så verdig trengende. I stedet ønsker vi å se på virkeligheta: At Norge trenger innvandrere.

    Vi trenger det fordi befolkningen blir stadig eldre, men også fordi Norge sannsynligvis blir et langt lettere land å leve i med global oppvarming.

    Vår gjetning er at hvis alle asylsøkere fikk valget: Å bli behandla etter de strengeste internasjonale reglene for asyl (og bare asyl) eller å få en treårs (?) oppholdstillatelse for å vise at de greier seg, at de er til nytte, ikke ligger andre til byrde – hva ville skje da?

  4. Du drømmer, dette er ikke virkeligheten.
    «Æ drømme om at aille dæm…»

    Jeg aksepterer sannsynligvis argumentet om at noen skal lage cappuccino til meg på pleiehjemmet om noen år, og at det sannsynligvis er en svenske – de trives jo så godt her.

    Venstre sier vi trenger 15000 i året i netto innvandring. Greit.

    Det har fremdeles ingenting med asylinstituttet å gjøre.

    Virkeligheten er slik at *nyanser* får asylanter til å velge det ene landet fremfor det andre. Norge blir valgt i dag, ikke på grunn av regelverket, men fordi de som driver butikk på dette ser at praksisen er «bløt». Vi har et race against Norway på nytt, tilsvarende som kurderne fant at Norge var en smule enklere rundt -98 -99 – sett i forhold til resten av Europa.

    Ja, dere (jeg sier «du» hele tiden) har nok rett – en treårs oppholdstillatelse, istedenfor Opphold på humanitært grunnlag
    og Opphold av sterke menneskelihge hensyn – ville nok gitt noen flere enn 15000 mennesker til grensene våre i året.

    Forøvrig:

    http://bookmark.vgb.no/2009/10/100-millioner-i-fortjeneste-pa-de-svakeste/

  5. Så løysinga på «jobber som nordmenn ikke lenger vil gjøre» er ikkje å forbetre løns- og arbeidsforholda slik at det blir lettare å rekruttere folk til slike yrke, men å skaffe seg ei etnisk basert underklassa? Det er knapt nok ei serleg sosialdemokratisk løysing.

  6. Sosialisten – det kommer vel litt an på. Hvis sosialismen er nasjonal (ikke som i «nasjonalsosialisme») og isolasjonistisk, har du rett.

    Men vi har muligheten til å gi et visst antall mennesker som er uten sjanser i livet der de bor en raskere sosial mobilitet enn noe annet sted. De og deres barn, de som vil delta i vårt samfunnsprosjekt, får muligheten til det.

    Det andre er at med den alderssammensetningen vi går mot, vil ikke noen form for lønn og arbeidsvilkår gjøre at Norge greier oppgavene. Vi trenger flere til både å gi service til gamle og sjuke – og til å delta i produksjon av verdier.

    Det sosialdemokratiske (internasjonalt retta) vil være at som kommer de gis samme gode lønns- og andre rettigheter som fagbevegelsen har kjempa for.

  7. Vel, eg tru ikkje fattigdomsproblema i verda kan løysast ved å heve eit lite mindretal av dei fattige ut av fattigdomen. Så er det dette med hjerneflukt òg.

    Nei, eg trur eg framleis held meg meir til Ottar Brox enn til Kristin Clemet sine løysingar.

  8. Ottar Brox framstår for oss som en av de aller, aller mest reaksjonære i det moderne Norge.

    Det er mange grunner til at vi ikke er SV-ere; en er denne reaksjonære måten å møte nye utfordringer.

    Og «hjerneflukt» – n ble fortalt ei (etter det som var mulig å dokumentere) sann historie i Sikkim.

    Sikkim, altså den minste og nyeste delstaten i India, klemt inne mellom Bhutan, Nepal og Tibet, samt ei smal stripe West Bengal før Bangladesh i sør. Et heller tilbakestående sted, der det stort sett er det store militære nærværet som er moderne inntektskilde.

    Fra et slikt sted er det betydelig hjerneflukt. For hva annet skal hjernene gjøre enn å komme seg ut?

    Nåvel, en av de store opplevelsene i denne delen av verden er trekking til Kanchenjunga base camp. Det krever at en er i god form og evne til å tåle høyde. Ikke noe for astmatikere og folk med hjertefeil, for eksempel.

    En tysk Siemens-direktør med gode forsikringsordninger la ut på en sånn tur for noe sånn som femten år sida. Et stykke ute i turen kom symptomene på hjerteproblemer, og han ble båret ned til nærmeste sted med kontakt med omverdenen. Det er heldigvis ikke langt til en betydelig helikopterbase, så han havna på sykehuset i Gangtok, hovedstaden i Sikkim.

    Altså et lite provins-sykehus.

    Mannens/Siemens’ forsikringsselskap fikk derfor fløyet inn to av verdens, eller i det minste Tysklands beste hjertespesialister.

    Da de, trøtte og utslitte etter reisa endelig kommer fram til hospitalet, blir de mottatt av Siemensdirektørens behandlende lege.

    Og da begynner den ene av de to tilkalte spesialistene å le. Etter å ha hilst hjertelig på sin indiske kollega, sier han til sin tyske kollega:

    «Hva i all verden gjør vi her? Denne mannen har lært meg alt jeg kan!» (I USA.)

    Det som gjerne kalles «hjerneflukt» fra nasjonalromantikerne er i minst like stor grad en eksport av hjerner som like vel ikke ville bli brukt i hjemlandet – og opplæring av spesialister som faktisk kommer hjem.

  9. «Vi har så vanskelig for å erkjenne at vi er for få i dette landet, med de naturresursene vi i dag har.»

    Hvorfor skal man erkjenne som ikke er sant? Ja – er det i det hele tatt mulig å «erkjenne» noe som ikke er tilfelle?

    «Sannheten er at vi trenger innvandrere.»

    Sannheten? Jeg tror ikke man kommer lenger unna sannheta!

    Vi har verken råd til, bruk for eller plass til innvandrere. Vi har mer enn nok problemer fra før om vi ikke skal importere flere.

    Innvandring har aldri tildligere vært positivt for Norge eller andre land som har blitt utsatt for det. Hvor stor sannsynlighet er det for at det kan bli positivt for Norge?

  10. Nå lever vi i et av verdens mest genetisk blandede befolkninger, vi som kaller oss nordmenn.

    Motspørsmålet blir da: Hvor langt bakover går påstanden om at innvandring aldri har vært positivt for noe land?

    Vi har i disse dager sett hvordan innvandrere (og her snakker vi om forholdsvis nye, med navn som umiddelbart erkjennes som innvandrere) er en vesentlig del av det lokale næringslivet. De bidrar med arbeidsplasser og skatt, for eksempel.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: