Publisert av: raagraaum | 24 november, 2009

Pandemi – bortkasta eller generalprøve?

Som vanlige mennesker blir vi hele tida overøst med journalistiske tolkninger av hva Folkehelsa, Helsedirektoratet og diverse medisinere har å si og mene om svinfluensaen. (Hvis noen trur at det er en feilstaving, så er den i alle fall gjennomtenkt.)

Det siste er at ekspertene sier den siste bølgen kan være i ferd med å svekkes – noe som av atskillige journalister tolkes som at nå er det over.

For da ligger neste nært til hånde: At hele opplegget med innkjøp av vaksine og massevaksinering egentlig var overflødig, bortkasta penger.

Nå sier vel ikke ekspertene at vi er gjennom siste bølge. Det er så langt ingen som vet – kommer det en bølge til? Flere bølger? I tilfelle, blir de alvorligere? Lettere? Går det hele over av seg selv?

Som den dyrearten vi evolusjonært er, har vi stor evne til å overse faren for sykdom på lang sikt. Vi frykter det vi opplever her og nå, det vi umiddelbart burde kunne gjøre noe med, mens langsiktige konsekvenser? Nei, vi er så travelt opptatt med å leve, å løse neste problem, som også er her og nå.

At disse her-og-nå-problemene i dag strengt tatt ikke er problemer, i den forstand at de har lite eller ikke noe med vår umiddelbare overlevelse, ser få av oss. Vi har nok med – å leve, overleve, reprodusere oss, sørge for at avkom overlever: Vi er genenes slaver.

Men disse genene har også blitt opphav til menneskets spesielle evner: At vi er sosiale og kulturelle vesener med en kollektiv evne til å se det vi egentlig ikke ser: De langsiktige konsekvensene av det som skjer her og nå; ja også det som ennå ikke er i ferd med å skje.

Denne alt for lange innledningen for å påpeke at det vår gode helsemyndigheter (fra WHO og nærmere) gjør mht. den aktuelle pandemien er todelt:

Det ene er å begrense viruset som oppfylte prediksjonene fra fugleinfluensaen: Det muterte til å bli smittsomt fra menneske til menneske.

Det andre er å utvikle metoder for slik begrensning. Situasjonen er at vi, i alle fall i den industrialiserte verden, er i ferd med på beherske rask produksjon av vaksine, som så skal spres til de aktuelle befolkningene.

Siste punkt er selvfølgelig det vanskelige, for det krever «social engineering» – eller påvirkning, styring av menneskelig atferd. Vi har i stor grad kunnskapen om dette, men både tiltroen og viljen til å bruke den er liten.

Derfor skjer vaksineringen etter temmelig så varierende metoder og ideologier.

Vi skulle ønske tida var inne for å bruke mer atferdsvitenskap, men det er knapt nok slik. Vi ruller oss i lettvinte påstander og formodninger om at «folk flest» er i stand til å skaffe seg og tolke informasjonen de gis slik at de kan ta rasjonelle valg.

Og da ender vi opp i gode gammeldagse vaksineprogrammer der ting skjer etter tradisjon, lokale tilfeldigheter og uberegnelig påvirkning fra kyniske pressgrupper.

Men, når det er sagt, og disse premissene er akseptert, kan vi se på forsøket på massevaksinasjon som en generalprøve. For vi ser, og her er bare et tilfeldig funnet eksempel på køproblem, at det er nokså tilfeldig hvordan vaksineringen foregår.

Det har vist seg at planene fra sentralt hold og ute i kommunene i noen tilfeller er gode, andre mer eller mindre helt på trynet.

Og da skal vi være glade for at våre gode helsemyndigheter tar en slik, for øyeblikket tilsynelatende mild pandemi på det største alvor.

Vi får nemlig avdekket en rekke svakheter. Og det blir kanskje det aller, aller viktigste: Å evaluere hva som slo feil, og planlegge for hvordan det kan gjøres bedre.

Vi trenger bedre rutiner for fordeling av vaksinene, innkalling av risikogrupper, køproblemer.

Informasjonen har i alt for stor grad vært overlatt til journalister (aviser skal selge) og kvakksalvere som forsøker å selge sine remedier. Vi har behov for profesjonell informasjonsstyring – kort og godt fordi «folk flest» er innbilt at de (vi) er i stand til å vurdere informasjonen.

Mer? Ja sikkert, men vår lille kompetanse går på atferdsvitenskap.

Og alt i alt – vi er storfornøyd med våre helsemyndigheters generalprøve, gitt at pandemi(sykdom)en fortsatt er så mild som den virker å være.

Hvis den plutselig skulle forandre seg å bli skikkelig ille, vil vi selvfølgelig, som folk flest i en moderne verden, klage på de samme helsemyndigheters udugelighet.

Men aldri fordi de overvurderer alvoret i en truende situasjon.

Reklamer

Responses

  1. Helt og fullstendig enig!

  2. Nå har jeg og familien kjørt gjennom generalprøven. Offentlig informasjon og styring (lokal) så langt har vært såvidt bestått, men det bedret seg nylig og praktisk gjennomføring på stedet var god.

    Men jeg ser også frem til at det evalueres hva som fungerte bra og dårlig i denne runden. Stygt redd for at det ikke holder spesielt godt i en virkelig krisesituasjon, derfor bra med en gjennomkjøring om den blir tatt på alvor som det.

  3. Svakhetene vi har sett ligger blant annet i at en del lokale maktmennesker ser sitt snitt til å rasjonere godet, og gi seg selv/folk som er i lignende situasjon som en selv prioritet.

    En side av det samme er vel hvordan nabokommuner mange steder ikke har vært i stand til/villet samarbeide, at bedriftshelsetjeneste ikke har vært ønsket etc.

    Men som deg, Asbjørn, var den lokale gjennomføring av vaksinasjonen forbilledlig: Velordna, raskt, uten unødig byråkrati, og faktisk uten stress.

    … og dermed er vi der at vi på den ene sida ønsker mer sentral styring, og på den andre at lokal planlegging og gjennomføring er det beste.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: