Publisert av: raagraaum | 12 desember, 2009

Gandhi, King og Obama

Vi bryter med «loven» ved å ikke linke her, men den som ikke har fått med seg at Barrack Obama holdt en tale da han mottok Nobels Fredspris i år, og i alle fall hovedinnholdet (om krig og fred men veldig lite «sånn»), er knapt nok målgruppe for det følgende. (Og har du vært utenfor alle media, vel så går det nok greit med Google.)

Vi skal bare såvidt innom en liten detalj, der Obama, etter å ha påpekt at uten den ikkevoldelige kampen som Martin Luther King fikk fredsprisen for i 1964 ville han ikke stått der som president i USA, gikk videre via Mahatma Mohandras Gandhi, for så å gå i fella og likestille Martin Luther Kings ikke-voldsfilosofi med Gandhis.

Siden talen var retta mot et vestlig (les «American Citizen») publikum, var det noe nær nødvendig å gjøre det sånn. Hvis ikke måtte han brukt en vesentlig del av talen til å forklare forskjellen.

Martin Luther King var åpenbart inspirert av Gandhi, men samtidig preget av sin kristne bakgrunn, der det faktisk er et bud som sier «Du skal ikke slå i hjel.» Betydelige kromspring er gjort opp gjennom tidene for å forklare at dette ikke gjelder, men like vel gjenstår at i kristendommen er det et absolutt forbud mot å ta liv.

Det gjør at den typiske kristne pasifist eller ikkevoldsforkjemper vil avvise vold som et brukbart, om enn beklagelig middel i visse situasjoner.

Gandhi var ikke pasifist i den forstand; hans lære samler seg omkring begrepet ahimsa, normalt oversatt med «ikke-vold».

Himsa betyr vold i ordets videste betydning, og forstavelsen a- som benektende kjenner vi fra våre egne indoeuropeiske språk. Problemet er at der vi tenderer mot å forstå dette «a-» som et absolutt ikke, tenderer indiske språk, eller indisk språkbruk til langt større relativisme. Det kommer an på sammenhengen om det betyr å ikke bruke vold, eller å minimalisere voldsbruken for å oppnå et politisk mål.

Enhver som har lest Bhagvadgita, vil vite at dette helligste skriftet for hinduer (eller i alle fall hinduer av Gandhis type) er en beretning om hvordan en som ønsker å skape fred … går i krig.

Videre, at når en først går til aksjon, så er det om å gjøre å gjennomføre formålet, og så avslutte der og da.

Gandhis grunn til å bruke ikkevoldelige, såkalt «passive» motstands-metoder, var at han behersket tankene til så mange mennesker, og at motstanderen rådde over så få mennesker, om enn var villig til å være ytterst brutale.

Det var kort og godt «realpolitikk» på stedet, i Sør-Afrika og mer i India, som førte til at kravene fra for eksempel Winston Churchill om å få tatt livet av denne Gandhi ikke ble satt ut i livet.

Barrack Obama er derfor nokså trygt innenfor Gandhis ikke-voldsforståelse når han øker tilstedeværelsen av militære styrker i Afghanistan, og trekker seg ut av Irak.

Men et annet spørsmål kan reises: Driver amerikanske soldater krig etter prinsippet om å minimalisere volden for å oppnå resultatene?

Eller er tankegangen at ved å maksimalisere volden, vil fienden bli så ydmyket at …

Vi vet jo hva som skjer med ydmykede: De reiser seg før eller seinere. Og da er det til tider ikke så nøye med hvem de godtar som leder.

Reklamer

Responses

  1. Nå er det lenge siden jeg leste Gandhi. Ca. 25 år. Men jeg mener å huske at han var inspirert av Jain, og at hans ahimsa var preget av det?

    Uten å bestride det pragmatiske i din beskrivelse.

    Ellers er vel Gitaens krigføring (i eposets kontekst også) preget mer av dharma-diskusjon, slik at en malplassert ahimsa-innstilling handler nettopp om hvem som forsøker seg på hva.

    Mener jeg å huske, men så er det en del år siden jeg leste meg opp på sånt sist også…

  2. Det er nok enda lenger siden n leste Gandhi (i betydningen hans egne skrifter). Men særlig avisartiklene hans ga etter vår hukommelse et noe mer nyansert bilde enn vestlige pasifister, enten de nå har vært kristne eller oss på venstresida (Næss og Galtung f.eks.)

    Han var nok som du er inne på inspirert av jain, men også kristne. Men han var også en temmelig hard-core hindu når det kom til stykket. Hvordan han stilte seg til jain i praktisk, daglig politikk har vi aldri fundert særlig på; men det er vel ikke usannsynlig at hans holdning var som til buddhisme – det hele er en del av hinduismen, dypest sett. Det vil si at hans utsagn også må leses innen konteksten: Forsøke å samle alle «hinduer» igjen etter de gamle skismaene.

    Vi mener også at når en leser Gandhi, Bhagavad Gita (etc.), så er det viktig å huske at vår binære, aristoteliske logikk må tillempes noe. Innen disse systemene er det ikke noe problem å være totalpasifist og samtidig benytte seg av tvangsmidler opp på militært nivå.

    Poenget, som du er inne på, er det rettferdige i saka, og at en tilstreber minste nødvendige voldsbruk: Altså en miks av intensjon og konsekvens, der vi lett setter disse to opp som motsetninger.

    For oss vil det si at for eksempel FN-styrker (men ikke nødvendigvis alt de måtte gjøre) kan være forsvarlig og riktig som ahimsa, for eksempel hvis det kunne avverget/stoppa massakrene i Rwanda.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: