Publisert av: raagraaum | 22 februar, 2010

Radio P2

Med fare for, nei vel egentlig, men sikker forventning om å bli sett på som en sær gammel tulling …

hva er det som skjer med P2?

La det være sagt først, det har pågått lenge. Det er noen journalister, som sannsynligvis ikke kan noe annet enn å være journalister, og som egentlig ikke bryr seg om noe annet heller – som ødelegger det P2 har vært for noen av oss.

Nei, vi pretenderer ikke å representere «folk flest.» De får, så langt vi kan forstå, dekket sine radiobehov ved kanaler som P1, P3, diverse private kanaler og lokalradio. Og, bare får å fastlegge det, det er bra for dem at de får det de vil ha.

Sannsynligvis, men vi vil ikke styre hva de ønsker.

Det er bare det, at for noen av oss har P2 vært en radiokanal vi har kunnet slå på når vi holder på med noe som ikke krever vår fulle oppmerksomhet. Som når vi kjører bil, for å ta et eksempel.

Der har vi kunnet bli informert i programmer som:

Verd å vite, Språkteigen, Museum, På sporet, den norske delen av Samiske nyheter. (Greit nok med den samiskspråklige, men der følger vi ikke helt med.)

Vi har fått en politisk analyse som de politiske journalistene ikke våger i Hallo i uken. Vi har kunnet glede oss over å se på TV kjendiser som kles av i det de antar er et radioprogram: Dagsnytt atten.

Vi har sikkert glømt noe. Som Mørkets opplevelser, Studio Sokrates, Bluesasylet, Jungeltelegrafen … eller henfarne Ut å reise.

Det er mer. Programmer som ofte ikke egentlig engasjerer oss i betydningen «dette ville jeg valgt» – men som viser oss noe vi ellers ikke ville ha visst. Opplevd. Hørt. Bluesasylet. Diverse musikkprogrammer.

Men så kommer idiotprogrammene. Sånne programmer der programlederne ser seg selv som de viktigste.

Mozart og Madonna. Radioselskapet. For å ta de to verste, skjønt det er også her intelligente programledere som ikke framhever seg selv, sin såkalte «personlighet», men er saklige.

Saklig er nok et annet ord for «kjedelig» eller «bedrevitende» for noen.

Greit det, men hvorfor rote seg bort i P2? Det er da vel nok av andre kanaler?

Eller middels programmer, som Kort og klassisk, som er en veldig god idé, men nå og da ødelegges av selvopptatte programledere. Kurer … noe av det samme, men ikke så ille.

Vi kunne jo installere digital radio der vi er når vi lytter til radio, og fått bare det vi ønsker (+ nyheter). Men det er noen av oss, er det ikke, som ønsker å bli overrasket med noe vi ikke kjenner til, noe vi ikke kan, noe som er spennende fordi vi ikke, så langt, liker det.

For middelmådige journalister er det selvfølgelig et mareritt å havne på P2. De vil leite etter nettopp formen der programlederen er sentrum. Der kunnskap ikke er viktig, bare «personlighet.»

Vi er nok et lite mindretall, men er vi de eneste som ønsker oss radio P2 fri for pjatteradio?

Sånn som Mozart og Madonna, Radioselskapet osv.?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: