Publisert av: raagraaum | 24 april, 2010

Alfahanner og -hunner

Brumlebass’ blogg Frp-koden gir oss stor glede; vel, nesten alltid. Og når vi er uenige, finner vi gjerne linker til ting vi ellers ikke ville funnet.

Som i «Bokanmelderi på vitenskapsjournalistisk vis«. Vi har stor sans for Bjørn Vassnes, fra mange år tilbake, på slutten av forrige årtusen, i det som hvis vi husker rett kaltes noe med 2000 – et initiativ som ble splitta opp i alt mulig fra alternativbevegelsens galskap til for eksempel nettopp Bjørn Vassnes’ vitenskapsjournslistikk.

For en gangs skyld slurver Brumlebass med linkene sine; de leder ikke sånn uten videre til sitatene han kommer med. Derfor gjengir vi bare et sitat fra Vassnes på denne måten, og håper Brumlebass siterer korrekt:

«Du skriver, Ole-Martin, om hvordan Lorentzen står på sitt og ikke virker som noen pyse. Dyreatferdsforskere ville vel si at han oppfører seg som en typsik alfa-hann i en situasjon der flokken eller haremet er truet. Kjønnsforskningens superbavian. Morsomt at nettopp han viser en slik «dyrisk» oppførsel. (Dette får han tåle etter sin egen «analyse» av Harald)»

Det får oss til å slippe fram en tanke som slo oss under programmene (og de uredigerte intervjuene med Lorentzen):

Disse mannlige kjønnsforskerne som trekkes fram har et spesielt utseende som, noe de fleste menn som har deltatt på seminarer vil huske, får maktkvinner i 40-50-årsalderen til å flokke seg om dem.

Mens de yngre kvinnene flokker seg om maktmennene; vi har vært på seminar sammen med en av dem som også ble intervjuet, en som først og fremst framstår som en voksen, mektig og selvsikker sosiolog.

Altså, sett som flokkdyr, de intervjuede «kjønnsforskende» mennene framstår som nesten-alfa-hanner. Pene, attraktive, velformulerte i den aktuelle situasjonen, men altså, uten det der som gir dem reell makt. Det som får dem til å gå over fra å være blant de fremste angriperne på de virkelige alfahannene, til å bli en av dem.

Det passer bare så alt for godt med de rabiate, usaklige, utenomsaklige personangrepene på Harald Eia.

For Harald Eia framstår altså ikke (og i en av episodene fortalte han også om det) som en potensiell alfahann.

Men kanskje en av de som er smart nok til å plukke seg hunner i omgivelsene når nesten-alfahannene slikker sine sår.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: