Publisert av: raagraaum | 2 september, 2010

Gaver, korrupsjon og høflighet

Det er så lett å lage skandale av det – noen norske politikere har mottatt gaver. Og nå har minister-minister Schjøtt-Pedersen bestemt seg for å lage regler som i praksis betyr forbud mot at regjeringsmedlemmer kan motta gaver av noe verdi.

Enkelt og greit i vårt land, men så langt vi kan se stilles ikke et par spørsmål:

Hvor uhøflig er det å avvise gaver i et land som Afghanistan?

Og – har de aktuelle ministre gitt gaver av grovt sett tilsvarende verdi tilbake?

Det er – nei ikke ei hårfin linje – enorm overlapping mellom høflighet og korrupsjon her.

Hvis vi husker rett fra «Gammelnorsk»-timene sier vår gamle nordiske visdom noe sånt som at «Det er sælar å gje enn å få.»

Dette betyr to ting:

Den ene er at den som gir den største gaven får et overtak.

Den andre er at gaver og gjengaver var sentrale i sosial omgang. Vennskap og gjensidig tillit ble bygd på – nettopp gaver.

Sett fra for eksempel afghansk hold, i alle fall fra makthaverne: Norge bruker store verdier for de afghanske makthaverne. For å beholde et minstemål av verdighet er det nødvendig å gi gjengaver.

Spørsmålet blir da ikke om gaver bør avvises, for det vil være grenseløst uhøflig. Men hvem er mottakeren?

I noen tilfeller er det rimelig at gaven blir mottatt personlig, og havner som privat eie. Men det forutsetter etter vårt syn at mottakeren yter en noenlunde tilsvarende motgave til giveren.

I andre tilfeller er det ikke personen som mottar gaven, men funksjonen (for eksempel som forsvarsminister) – og da tilhører gaven den norske staten.

Slik det, så vidt vi husker, ble gjort da Einar Gerhardsen, som takk for at Norge holdt kontakt med vår nabo Sovjetunionen under den aller kaldeste krigen, fikk en ZIL * i gave.

Man så nok ikke Gerhardsen kjørende rundt i denne som privat mottatt gave, den ble ansett som statens eiendom.

Så egentlig skulle det være unødvendig med spesielle regler annet enn:

Hvis mottakeren kan dokumentere en privat finansiert motgave som er, la oss si innen +/- 10% av verdi, er det en privateid gave.

Hvis ikke – er staten Norge eier.

*) ZIL er en Russisk (Sovjetisk) bilfabrikk, i denne sammenheng håndbygde luksuslimousiner av tvilsom kvalitet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: