Publisert av: raagraaum | 7 april, 2011

Min gud, din gud og forestillingen om en allmektig gud for alle.

To små innlegg i Aftenposten lokker oss ut på et område som vi ikke er særlig kvalifiserte for å ha meninger om: Teologi.

Altså, læren om guder. Eller var det om «gud» i entall? I såfall …

Men først, Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Samfunn, som, etter vår mening ganske riktig, klassifiserer følgende som klassisk antisemittisme:

det globale jødiske samfunn har en stammementalitet med fremtredende trekk» som «vi er mest verdt, vi er best

Hvorfor det innen en misjonskultur som den kristne og muslimske er lett å komme til å tenke slike tanker, skal vi komme til om litt.

Men til det andre innlegget i Aftenposten, av Leif A. Wellerop
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Det konkluderer slik:

Når han synes vi dertil er stereotype fordi vi legger Bibelen til grunn for vår støtte til Israel, blir rabbinerens holdninger til Israels kristne venner i Norge uforståelige.

Disse sitatene, tatt ut fra en ikke så veldig omfattende sammenheng (begge artiklene er korte; den siste inntil det lett ubegripelige), ser fra vår side (som ikke-gude-troende) ut til å bygge på en interessant misforståelse omkring guder.

Altså, de to store (og voldelige) religionene som forkjemper en universell gud som alle skal/bår tro på, forestiller seg at i det minste tre guder er den samme: Jødenes Jhw, Jahwe, Herren (pluss et par-tre navn til), den kristne «Gud» (som også skal lyde navnet Herren, og Allah.

Kjønt det er en utbredt oppfatning blant kristne og muslimer at de andre har dårlig kontakt med vedkommende gud.

Altså, det er en forestilling i begge religioner om at det (a) er 1, en gud, der «en» er et tallord, og (b) denne guden er identisk med jødenes gud.

Videre, for å komplisere dette, er det betydelig uenighet opp gjennom tidene om de kristnes gud og muslimenes gud, Allah, er samme – skal vi kalle det fenomen? Det eneste de ser ut til å ha felles, er forestillingen om at denne eneguden er identisk med jødenes gud, og at jødene har misforstått dette her med gud. De har liksom ikke helt fatta «sannheten»: At det er noen andre enn jødene som forstår denne guden rett:

Henholdsvis Paulus og Muhammed.

Sånn, å er dette klart, ikke sant? For å si det kort: Når henholdsvis kristne og muslimer (nevnt i historisk og alfabetisk rekkefølge, bare så det er klart, ingen diskriminering her) forholder seg til jødenes gud, i betydningen den guden jødene tror på, så greier de ikke å se at dette ikke nødvendigvis er samme fenomen.

Hvorfor er dette så viktig å forstå?

Jo, for når første utsagn snakker om at jøder verden over (i alle fall de som selv identifiserer seg som religiøst troende jøder), forholder seg religiøst til sin gud, så er det ikke den samme guden som den kristne eller muslimen forholder seg til.

Jøden forholder seg til jødenes gud. som ikke er en universell gud på samme måte som den guden Paulus eller Muhammed postulerte.

For å gjenta på en annen måte:

Jødenes gud er nok i og for seg både den eneste riktige gud og sannsynligvis ganske allmektig – men han/hun/det har ingen intensjon om at alle mennesker skal tro og tilbe ham/henne/det.

Jødenes gud er jødenes gud. En eventuell etnisk solidaritet mellom jøder verden over har dermed ikke samme mening som henholdsvis kristen og muslimsk solidaritet.

Hvis det er en jødisk solidaritet, er den ikke forskjellig fra for eksempel hvordan nordmenn lett klumper seg samme når de har emigrert til, la oss si USA.

En verdensomspennende kristen eller muslimsk solidaritet bygger på noe helt annet: Forestillingen disse har om at en gud, i vår fortolkning, er den eneste rette gud som alle mennesker har å innrette seg etter.

Derfor er den «kristne solidaritet» med jødene like falsk som forstillingen om at jøder verden over er spesielt farlige, utgjør en spesiell maktfaktor.

For mens den sekulære antisemittismen som antydes i første sitat i prinsippet ville nøye seg med at jødene oppga sin identitet som jøder, vil den kristne (og eventuelle muslimske) at jødene skal forkaste sin gud, og bli henholdsvis kristne eller muslimer.

Det ligger i premissene for egen forståelse av tolkningen av hva/hvem/hvordan denne ene guden «egentlig» er og skal dyrkes, forholdes til, tjenes, underkastes (og/eller lignende).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: