Publisert av: raagraaum | 26 august, 2011

Valgomat eller valgflesk?

Ved de siste valgene er det kommet flere tilbud om å finne ut hvilket parti vi egentlig burde stemme på ved å svare på et elektronisk spørreskjema.

Tanken er at vi bør finne det partiet som har programfestet flest av våre egne meninger.

Men er det sånn?

Ungdomspartirepresentanter har i ABC-nyheter fått se at de ikke alltid får rett parti på slike tester.

Og ja, ordbruken her er overveid. Testen viser ikke rett parti; det er de enkelte medlemmenes valg som er riktig. Dermed er det testen som er feil.

Det er en prinsipiell feil i slik testing, og noen mer praktiske.

Den prinsipielle:

Vi velger ikke et program, men politikere.

Tillegg: I et partidemokrati velger vi ikke bare enkeltmennesker, men miljøer, eller partier.

I lokalvalgene kan det både være etablerte, landsdekkende partier, slik at en ikke bare velger lokale representanter som hører til et lokalt parti, men også et lokalt parti som hører til et landsdekkende, og mer lokale grupperinger, bygdelister, tidsbegrensede aksjonsgrupper osv. Selv om slike grupperinger kan finnes i mange kommuner, har de normalt ikke noe felles på tvers av kommunegrensene.

Men hva betyr det at vi ikke velger er program? Er det ikke slik at politikere bør bestrebe seg på å oppfylle løfter de gir i valgkamp og partiprogram?

Nei, ikke nødvendigvis. Hvis vi stemte på programmer, ville det ikke være nødvendig med kommunestyrer og fylkesting. Stortingets funksjon kunne begrenses sterkt, til et slags kontrollorgan overfor byråkratiet.

Hensikten med å velge politikere er, for å sette det på spissen, nettopp at de skal bryte løftene. Det vil si, når situasjonen endrer seg, har vi valgt de politikerne vi stoler mest på. Og situasjonen endrer seg. Vi lever i et moderne, dynamisk samfunn, der endring er et nødvendig gode og et nødvendig onde.

Derfor er det irrelevant om vi skulle komme til å finne et annet parti som «vårt» i slike «tester». Vi skal stemme på de individer og partier som vi stoler mest på. Og det er særlig når situasjonen forandres og politikerne må ta andre avgjørelser enn det som så fornuftig ut en måned eller fire år tidligere, det vil si, når de bryter valgløftene, at vi ser hvem som er til å stole på.

For hver eneste av oss som forstår dette, taper journalismen sin makt over oss. Det er journalismen som i sin banalitet lager sånne tester, som forsøker å innbille oss at det er negativt når en politiker, et parti, skifter mening.

Men det er ikke journalistene som skal bestemme over vår framtid. Det er det vi som skal gjøre.

Reklamer

Responses

  1. Journalisme? Banalt? Nå tuller du vel…

    😉

  2. Det er noen klipp fra journalisters reaksjon på årets forkorting og løfte om anstendig språkbruk av/i valgkampen som en gang forhåpentligvis vil påkalle hoderystende latter.

    Sammendrag:

    Forkorta valgkamp? Snillere politikere? Men hvordan skal da vi (journalister) kunne fortelle velgerne hva de skal stemme på? 🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: