Publisert av: raagraaum | 7 januar, 2012

Hvem representerer statsadvokaten?

Det kommer ikke til å bli noen vane at vi linker til document.no, men en detalj i Hans Rustads artikkel «Integritet» viser hvordan de tenker. Eller «tenker»:

Statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh sto klippefast på sin beslutning om ikke å be om ny judisiell observasjon, og var heller ikke redd for å si at det var sannsynlighetsovervekt for at Anders Behring Breivik ville bli kjent utilregnelig av Oslo tingrett.

Det fikk den ellers rutinerte og dyktige ankermann i Dagsrevyen, Jarle Roheim Håkonsen, til å utbryte: – Men skal ikke dere representere folket?

Holden blunket og trodde ikke helt det han hørte. – Eh, nei, vi skal representere rettssystemet.

Et normalt oppegående menneske som ser på TV, veit hvilken feil Jarle Roheim Håkonsen gjør: Han kjenner det «amerikanske rettssystemet» bedre enn det norske.

I det amerikanske systemet (vel det vi får presentert i normale krimserier fra over there) er politisjefer og statsadvokater politisk valgt: Der representerer de folket, og er avhengig av folkemeningen for å bli valgt. I praksis (igjen etter den typiske amerikanske serie) er det statsadvokatens og politiets oppgave å få den mistenkte dømt, det vil si å finne alt som taler mot han eller henne.

Som kjent er den norske tradisjonen radikalt annerledes. Statsadvokater og høyere politi er embedsmenn, uavhengige av politikere og folkets strømninger.

Rustad greier å tolke Jarle Roheim Håkonsens glipp på denne måten:

Dette er 68′er-generasjonens ryggmargsrefleks: de representerer folket. Det er det de mener når de viser til “folks rettsfølelse”. Det er deres egen de snakker om. Og da er det ikke rettsfølelse, men politiske følelser. 60-tallsgenerasjonen har aldri satt spørsmål ved likhetstegnet mellom de to. De er fortsatt overbevist om at de har rett. Nå har de makt, de vil ha rett.

Altså, han oppfører seg akkurat som amerikanske statsadvokater: Han har et standpunkt og tolker alt mulig slik at det passer inn i hans retorikk, hans budskap.

Norske statsadvokater og norsk politi har som oppgave å finne sannheten. Det vil si at vi som norske borgere har en sterkere rettssikkerhet enn amerikanske (igjen etter TV-seriene). Vi har et politi og en påtalemakt som bare skal føre oss for retten når de er overbevist om at vi er skyldige. Etter at de har undersøkt og veid fakta som taler både til vår fordel og mot.

Det er også, for den som følger med, feil at det går en enkel politisk skillelinje av typen radikal konservativ når det gjelder den rettspsykiatriske rapporten.

Men hva teller vel fakta for sånne folk? De vet jo at vi gamle 68-erne er onde, narsissistiske, anti-folkelige … og så videre.

I stedet for å innse at enten ABB er psykotisk eller ikke, er det noen som har levert den paranoide forestillingsverdenen som la grunnlag for handlingene hans.

Men det gjør jo ikke sånne som Rustad.

Da måtte de se seg selv i speilet.

Reklamer

Responses

  1. I en del amerikanske stater (ihht krimseriene som fyller TV-ruten dag etter dag) er straffesaker en rettsak mellom «the people of … vs. the defendant..». Forskjellen mellom en sivilsak og en straffesak er altså at i straffesaker er allmenheten part i saken i motsetning til sivilsaker (privatsaker). Dette prinsippet gjelder kanskje mer underforstått i Norge. Påtalemyndigheten er en uavhengig etat, altså en del av statsforvaltningen men ikke underlagt et departement. Statsadvokaten representerer altså ikke noen aktør men det mer abstrakte «rettssystemet», statsadvokaten representerer altså ikke staten som part (det gjør regjeringsadvokaten).


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: