Publisert av: raagraaum | 6 mai, 2013

Civitas anti-revolusjonære våpendrager

Civitas anti-venstresidekonspiratoriker Bård Larsen kaller partiet Rødt «Rare sengekamerater» i Minerva 6. mai.

Med lukket kommentarfelt. Noe som er forståelig, for her står fordommene i kø.

Som ellers, Larsen har sine tanker om ei venstresida, der gammelt og nytt blandes sammen i en saus som passer hans ideologi. Arikkelen er et kort oppkok av gammelt gørr.

Vi skal nøye oss med å kommentere dette:

Det faktum at LO i Rødts partiprogram er nevnt som en del av det borgerskapet som skal avvæpnes i den revolusjonære prosess legger heller ingen demper på stemningen. Dette skal, igjen ifølge programmet, skje etter at de revolusjonære har overtatt kontrollen over de væpnede styrker

For ordens skyld, vår forfatter n var aldri medlem av Rødt, RV, AKP, SUF (verken med eller uten ML), og heller ikke SV.

Men han hadde mange venner på denne sida, og har diskutert fenomenet revolusjon med dem mange ganger. La oss like vel holde oss til dagens program. Hva mener de med «revolusjon»?

I programmet finner vi dette premisset:

Rødt vil arbeide for at maktovertakelsen skal skje fredelig, og med demokratiske midler.

Med demokratiske midler.

I tilfelle noen mener denne sidas tanker om hva demokrati er, la oss ta med denne presiseringen:

Et slikt radikalt brudd med dagens økonomiske og politiske system krever at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring.

La oss nå ikke se bort fra at det er tankegods som kan synes forelda:

En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten

For den som ikke husker to antisosialistiske «revolusjoner» – Hellas (1967) og Chile (1973) – denne forutsetningen var ikke så urimelig. Det er grunn til å anta at militære krefter i Norge også var organisert med tanke på statskupp hvis folket skulle velge et storting som ikke var » vestvennlig.»

De ville nok selv i dag forsvare det de var med på med at de forsvarte demokratiet. Men se hva Rødt skriver om dette:

Rødt mener at ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ er grunnleggende for et sosialistisk samfunn. Et eventuelt mindretall må sikres mot overgrep fra den sosialistiske staten, og sosialismens framtid er tjent med at interessemotsetninger diskuteres åpent og at ulike politiske syn organiserer seg.

La oss til slutt se litt på om det ikke er andre krefter som ønsker å innføre mist like store grunnleggende endringer i Norge?

Vi vil hevde at de libertarianistiske (det brukes litt forskjellige ord) kreftene i Venstre (særlig Unge Venstre) og de mer prinsipielle blant politikere i Fremskrittspartiet, samt deler av Høyre har ønsker om å endre det norske smafunnet langt mer radikalt og ødeleggende enn Rødt.

Advertisements

Responses

  1. Merkelige toner fra sosialdemokratiet dette. Men ok. Minervas sider er forøvrig ikke lukket, så her kan dere bare skrive kommentarer for harde livet.

    Det er riktig at Rødts program er fullt av indre motsetninger. Det minner litt om Fædrelandslagets program på tredvetallet. De ville ha fascisme uten diktatur.

    Sakens kjerne er følgende sitater som det kan være verdt å gjenta: «Historisk har makthaverne brukt alle tilgjengelige midler for å holde på sine privilegier. En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten.» Sitater som av Arild Rønsen ble omtalt som «ml-skrot» og «uforståelig» i Klassekampen. Rønsen skriver at partiets program utmerket kan tolkes «dit hen at muligheten åpnes for væpna revolusjon», og til og med «statskupp».
    I tillegg hevder Rønsen at det i partiet finnes krefter som er tilhengere av proletariatets diktatur. Dette kommer fra en gammel sosialist tilknyttet rørsla og ikke fra en reaksjonær som meg.

    I Norge er Rødt alene om å hevde behovet for å annektere militærmakten som del av den politiske kampen. Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde – med ytre og til og med indre fiender – kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter.
    Rødts prinsipprogram er en konflikt¬orientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent. Det har dere rett i. Kanskje Chile i 1973, men med det smått surrealistiske rollebytte hvor Jens Stoltenberg inntar rollen som Augusto Pinochet. «En sosialistisk revolusjon vil ikke kunne seire uten at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten». Dette er jo reine ord for penga. Ikke bør, eller kan avvæpnes, men må avvæpnes.

    Videre kan vi lese hvem som faller inn under den borgerlige folden: «En stor andel av borgerskapet besitter posisjoner i statsapparatet. I Norge dominerer borgerskapet media, deler av kulturlivet og mange interesseorganisasjoner. Deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre masseorganisasjoner hører også til borgerskapet. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for å få kapitalismen til å bestå.»

    At Rødt hevder de vil arbeide for at revolusjonen ska skje fredelig høres ikke akkurat veldig beroligende ut. På den annen side: Sannsynligheten for en sosialistiske revolusjon i Norge er vel omtrent like stor som å spikre syltetøy fast i taket?

    Mot disse høyreavvikene – det proletariske diktaturets sine qua non – kan altså våpenmakten rettes i den revolusjonære fasen – det kan i alle fall ikke utelukkes skal vi tro programmet. Kanskje ikke så rart at slikt som dette fremdeles er å lese i Rødts statutter. Partiet ble stiftet av AKP i 2007. Et raskt blikk på partiets oversikt over tillitsvalgte i 2012 viser at to tredeler kommer fra AKP.

    Det er selvsagt ikke mulig å hevde at helt sentrale deler av Rødts prinsipprogram er skrevet med tanke på en slags fascistisk reaksjon. Rødt ble tross alt stiftet i 2007. Hvis partiet fremdeles er så paranoide har de et virkelig alvorlig problem. Mitt tips er at disse delene av programmet er etterlevninger fra AKP. De bør skrotes, og partiet må sende stalinistene sine på dør. Så lenge dette ikke skjer må Rødt også tas på ordet. Det rareste av det rare er at sosialdemokrater føler seg kallet til å ta i forsvar et program som Arbeiderpartiet skrotet for snart hundre år siden.

  2. Først – da vi forsøkte å kommentere var Minerva lukket. Det har hendt før, men kan jo være tilfeldigheter.

    Interessant at du tar det vi skriver som støtte til din tolkning av Rødts program.

    Det er din, og likesinnedes, stadige gjentakelser om hva dere mener det «må» bety vi peker på.

    Fakta:

    Det er to politiske retninger i Norge fra – la oss ta 60-tallet – som har drevet med våpenøvelser: SUF og Moderat Ungdom. Det er bare en av dem som har tatt liv i den sammenhengen. Trur du politiets aksept av at det var et uhell ville gått så lett hvis det hadde skjedd i SUF?

    Videre, «Hadelandsdrapene» viste vel hvordan reaksjonære «hoyrefolk» (uten stor forbokstav) var involvert i en merkelig allianse. Folk som hadde bakgrunn i krigens motstandsbevegelse og HV i allianse med nynazister.

    På en måte er Rødt ærligere, på godt og vondt, enn særlig FrP som går i fistel om noen påpeker den rasistiske fortida partiet har. I alle fall når de går tilbake til Anders Lange.

    Men la oss stille et spørsmål: Hvis situasjonen var at Norge ved demokratiske valg var i ferd med å bli sosialistisk i betydningen avskaffe det liberale demokratiet og innføre en form for «sentralistisk demokrati» – ville du anse det som rett å bruke makt for å forhindre det?

  3. Dette synes jeg var et merkelig ”svar”, og det meste er besides the point. Et gammelt visdomsord sier vel at en urett ikke rettferdiggjør en annen urett. At det finnes voldelige høyreekstreme er jo ikke noe nytt. Jeg kan ikke helt se hvilken direkte relevans det har for min kritikk av Rødts voldspotensielle program? Det er vel ingen i dette landet som tror at Rødt er en voldelig organisasjon av den grunn? Det som er interessant er hvorfor Rødt tviholder på programposter som er fullstendig akterutseilte.

    Ellers merker jeg meg at du kommer med en rekke påstander som er nye for meg.
    Drev MU med våpentrening og var de som sto bak Hadelansdrapene medlem av, eller gjorde det på oppdrag av MU? Personlig synes jeg fryktelig lite om MU, men dette var da en temmelig heftig påstand? Så vidt meg bekjent var Olsen og Hoff nynazister (altså revolusjonære nasjonalister), altså like langt fra termen høyrefolk (med eller uten anførselstegn) som Baader Meinhof er fra AP.

    Hvis du absolutt vil kan du jo si at all politikk, også ekstremisme, er å finne på venstre/høyre-aksen. Slik at nazister et på høyresiden og Stalin på venstresiden.
    Det jeg stusser litt over, er at du som sosialdemokrat ikke ser det innlysende: At den grunnleggende aksen, den viktigste (og det bør være en historisk erfaring jeg trodde vi var enige om) er frihet/autoritets-aksen.

    Du hevder videre at politiet aksepterte at Hadelandsdrapene var et uhell. Hvor har du det fra? Olsen og Hoff ble dømt til 18 års fengsel. Og tror jeg at tilsvarende drap utført av SUF ville blitt håndtert strengere? Jeg tror det ikke, men det kan ikke utelukkes, i og med den kalde krigens dikotomier. Det er uansett veldig hypotetisk. Både SUF og AKP tok som kjent avstand for slik ”småborgerlig” terror.

    Du hevder at det eksisterer en allianse mellom ”høyrefolk” og nazister. Det er da helt usedvanlig upresist? For oss som kjenner mellomkrigshistorien er det selvsagt ikke ukjent at en rekke troende nasjonalsosialister allikevel valgte Norges side da Tyskland gikk til angrep. Men hvilken ”allianse” dette skulle innebære i nyere tid er for meg helt ubegripelig. Det finnes ingen oppegående borgerlige i dag som vil, eller ønsker, å ta i fascister med ildtang. Her setter du opp en problemstilling som ikke eksisterer.

    Videre nevner du Anders Lange og FrP. Jeg er helt enig i at FrP håndterer dette på en elendig måte. Også Tybring Gjeddes utspill burde hatt et større etterspill i partiet. Det er allikevel et kvantesprang mellom FrPs (og høyresidens) synder – og rare sengekamerater – og Olsen og Hoffs ”germanske arme”. Til opplysning så jobber jeg på et bokprosjekt om høyresidens forhold til antidemokratisk tankegods fra mellomkrigstiden opp til våre dager.

    Det er absolutt mye å hente her, som du sikkert kommer til å fryde deg over. Men totalinntrykket er allikevel veldig klart: Toleransen for antidemokratiske krefter er betydelig større på venstresiden enn på høyresiden. La oss ta 1.mai som eksempel: Helt uproblematisk kan organisasjoner som Tjen Folket, NKP og Rødt demonstrere med flagg og symboler fra historiens verste overgripere. Selv Stalinportretter har blitt observert. Under den kalde krigen reiste SV i skytteltrafikk til totalitære regimer, på de lokale kommunistpartienes regning, til DDR, Romania, Bulgaria, Cuba eller Nord Korea. AUF var også med på turer til Østersjøen. Sigbjørn Johnsen skrev rasende leserbrev over den skammelige kritikken av Sovjet etter en av sine reiser til Moskva. I dag ser vi hvordan LO jevnlig arrangerer solidaritetsturer til Cuba, i nært samarbeid med den eneste lovlige fagbevegelsen der, STC. Som kjent er det ikke streikerett på Cuba, men leder i internasjonalt utvalg i Lo i Oslo mener at det etter at Castro overtok, ikke har vært behov for streik på Cuba.

    Nå ser jeg altså at du går til varmt forsvar for å inkorporere Rødt i det gode selskap. At du, som sosialdemokrat, ikke ser det betenkelige i det, føyer seg forsåvidt inn i det radikale sosialdemokratiets manglende forståelse av at ytringsfrihet og demokrati er selve kjernen i vårt frie samfunn. Det er beklagelig, men oppklarende.

    Til slutt:

    Du spør følgende: ”Men la oss stille et spørsmål: Hvis situasjonen var at Norge ved demokratiske valg var i ferd med å bli sosialistisk i betydningen avskaffe det liberale demokratiet og innføre en form for “sentralistisk demokrati” – ville du anse det som rett å bruke makt for å forhindre det?” Nå er jo dette å snu problemstillingen fullstendig på hodet. Rødt setter som betingelse at en slik maktovertagelse kun kan skje ved å ta avvæpne borgerskapet, ta kontroll over militærmakten og samfunnets viktigste institusjoner (domstolene, politiet?), altså et statskupp.

    Mitt svar er allikevel et entydig ja. Selvsagt. Demokratiet er bærebjelken i grunnloven vår. For å si det med litt patos, nå i kjølvannet av 8.mai: Det var også derfor vi kjempet mot nazismen. Jeg ville aktivt motarbeide et statskupp mot vår demokratiske forfatning.

    Er det noe historien har vist er det at eksperimenter ala “sentralistisk demokrati” har ført til den absolutte katastrofe. “sentralistisk demokrati”, det er vel det samme som Lenins ”demokratiske sentralisme”.
    Under navnet Den demokratiske sentralismen hevdet han tesen om «Enhet – kritikk – enhet». Det er kvintessensen av marxisme-leninismens metode, hvor målet ikke er kritikk, men kri¬tikk for å nå et høyere nivå av enhet. Arbeiderrådene var altså ikke for kranglefanter, men for dem som ville bringe enigheten ett skritt videre.

    Siden mennesker sjelden eller aldri oppfører seg i samsvar med den sosialistiske ideologiens forventninger, må staten og statens formyndere ta i bruk omfattende beskjæring av de erfaringene og tradisjonene innbyggerne har opparbeidet gjennom generasjoner, som kommunistene gjerne assosierer med l’ancien régime og alt som er ondt i verden. Marxismen som politisk system har derfor henfalt til å ødelegge mer enn til å skape. I valget mellom ideologi og enkeltmennesker har den sosialistiske staten alltid valgt ideo¬logien, ensrettingen, diktaturet – og deretter begynt å fengsle og myrde mennesker.

    Zygmunt Bau¬mans begrep gartnerimpulsen er interessant. Baumans utgangspunkt er at det i den moderne verden – ver¬den etter opplysningsideenes gjennombrudd – ikke oppfattes som Guds ansvar å skape en ny og bedre verden. Mennes¬kene må gjøre jobben alene, ved hjelp av vitenskapen og den byråkratiske rasjonalitet. Og enkelte mennesker tar jobben meget alvorlig. Nærmere bestemt er «gartner-impulsen» en overordnet visjon for samfunnsmessig ingeniørkunst – og, i sine konsekvenser, en oppskrift på massedrap og folkemord. Og alle som har drevet litt hagearbeid, vet at det å luke ut ugress er en sisyfosoppgave. Ikke før man tror man er fer¬

    dig, så er det der igjen. Dette er også en del av gartnerimpul¬sen: Veien mot det fullkomne samfunn er fylt med ugress, og utrenskningene må fortsette hele tiden. Det tar aldri slutt.

    Det er tre viktige momenter som kjennetegner det liberale demo¬kratiet: at staten ikke skal ha mulighet til å oppheve enkeltindivi¬dets ukrenkelighet, at politikken har sine grenser, og at demokratiet skal gjenspeile ulike ønsker og verdier for hva et godt liv innebærer. Dette er det store skismaet mellom kommunistiske og demokra¬tiske styresett, eller for å si det på marxistisk vis: kommunismens antitese.

    Så la meg vende spørsmålet om og stille deg følgende: Ville du, som sosialdemokrat, akseptere at et høyerradikalt parti forbød LO, tok kontroll over militæret og samfunnets viktigste institusjoner, selv om de gjorde dette etter å ha fått mange stemmer ved valg?
    Selv om begge disse scenarioer er fullstendig urealistiske, er de allikevel interessante. Dessuten er det et liberalt dilemma: Ligger det i demokratiets premisser at det kan avskaffe seg selv? Hva så med mindretallet? Dette er problemstillinger vi også kjenner fra mellomkrigstiden. Selv blir jeg bare mer overbevist om hvor viktig det er at vi har et maktfordelingsprinsipp og at det finnes grenser for politikk, som konstitusjonelt forsvarer mindretallet mot flertallstyrann

  4. Først en presisering – det er ikke drapene på Hadeland jeg refererer til, men at et medlem av Moderat Ungdom ble drept av sine egne under våpenøvelser. Det interessante er hvordan saka sånn uten videre ble henlagt og dyssa ned.

    Sammenhengen med grupperingene bak drapene på Hadeland er noe mer komplisert. Den går via Heimevernets ungdomsorganisasjon til «stay behind»-grupper fra krigens tid. Vi hører til de som er overbevist om at det var yngre offiserer implisert i dette til langt etter at juntaen i Hellas var nedkjempa.

    I og med at vi slapp noe statskupp mot Gerhardsens relative samarbeidslinje med Sovjetunionen vil vi aldri få vite om dette. Det er folk som er trena i å holde kjeft, på samme måte, eller mer profesjonelt, som vi vel aldri får vite en del detaljer om XU under krigen.

    Mye av forskjellen på oss vil vi anta ligger i forskjellig erfaring med SUF osv. fram til dagens Rødt. I praktiske forhold så vi aldri noe udemokratisk ved virksomheten deres – og mye ikke-demokratisk i måten de ble behandla på.

    Vi er nok også farga av at også vi som var i i den antiautoritære delen av venstresida opplevde mye av antidemokratiske reaksjoner fra politi, arbeidsgivere osv. Du kjenner sikkert til at folk på denne sida ble straffa for å skrive det Aftenposten hadde skrevet. Selv opplevde vi brevåpning av så godt som all post fra utlandet (inkludert bøker fra Time Life) til godt utpå siste del av 70-tallet.

    Samtidig drev altså folk fra høyresida spionasje mot norske borgere på vegne av det langt fra demokratiske regimet i Sør-Vietnam.

    Så til kontaktene i øst. De vi kjenner til er nok noe mer nyansert enn de kan se ut til. Et lite eksempel – en student vi møtte i Øst-Berlin noen år før muren falt hadde klart kontakter med norske sosialdemokratiske og andre venstreside-politikere. Han var under åpenbar overvåkning; snakka norsk (vel en slags nordisk) men turte ikke vise det, så kommunikasjonen foregikk nokså stille. Han var seinere med i overgangsstyret fram til sammenslåingen.

    Det vi forventa var en overgang til sosialdemokrati i stedet for det sammenbruddet og røverkapitalismen som skjedde i virkeligheten. Dubček og Gorbatsjov, ikke Jeltsin, for å si det sånn.

    … og så får vi glede oss til boka di. Det har hendt før at vi har rosa folk vi er grunnleggende uenig i når de gjør noe vettu’.

  5. PS – den siste problemstillingen krever litt mer tenkearbeid. Siden vår forfatter forlater landet om et par dager kan det ta noen uker. Eller så.

  6. 10-0 til Bård Larsen –

  7. Alltid interessant med folk som argumenterer.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: