Publisert av: raagraaum | 5 januar, 2013

Da vaksinerer folk seg.

Det var en gang Folkehelsa anbefalte det norske folk å vaksinere seg mot den såkalte «svineinfluensaen.»

Det skjedde sånn:

Først gikk helsemyndighetenes representanter ut og anbefalte, og forklarte beste og verste tenkelige scenario.
Det førte til at journalistene gjenga verst tenkelige scenario – jobben deres er jo først og fremst å selge aviser.
Når de først hadde gjort det, fant de noen leger som mente verst tenkelige scenario var lite sannsynlig. Det er jo hva som ligger i verst tenkelige scenario – det er lite sannsynlig, men mulig.
Og når de først hadde funnet noen som korrigerte, dukka det opp andre leger som mente at massevaksinasjon var unødvendig og feil, og så slo de opp dette. Som sagt, aviser skal først og fremst selges, og dette er godt stoff.
Deretter fulgte sjarlatanene som kaller seg «vaksineskeptikere», notoriske løgnere med mer eller mindre økonomiske interesser i salg av kvakksalvermidler. De har som kjent også først og fremst interesse i å selge.
Sånn sett, det er et objektivt sammenfall mellom journalismen og kvakksalveriet når problemet framstilles sånn.

I år gjorde Folkehelsa det annerledes. De sa offentlig at det egentlig ikke er så farlig, men folk som er i risikogrupper bør vaksinere seg. Andre bør vurdere det sjøl. Det ga ikke særlig med overskrifter, men såpass at vi merka oss det.
Det gjorde også en del leger som sto midt oppe i den begynnende influensaepidemien, der «svineinfluensaen» er særlig farlig for unge mennesker. Et barn dør.
Og nå selger disse legenes advarsel førstesider – Folkehelsa forsømmer seg, ikke sant? De som får oppslag i avisene som skal selge, er leger som anbefaler vaksine.

Hva skjer så?

Jo, antivaksinefolka kommer knapt nok til orde, og folk står i lange køer for å bli vaksinert.

Det er en journalistisk-økonomisk logikk her som Folkehelsa ikke kan forsøke å kontrollere, for den er ukontrollerbar.

Så sitter vi da her og smiler sånn smått i skjegget, vaksinert i god tid før «folk flest» reagerte på journalismens upredikerbare logikk.

Reklamer

dn.no forteller:

Norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS. Ingen andre land i TIMSS-studien kan vise til så sterk framgang i matte som norske 4.-klassinger.

Så venter vi i spenning på hvordan dette skal forklares og bortforklares:

At Kristin Clemet begynte en helt nødvendig reform i norsk skole.
Og at SV har fortsatt dette helt nødvendige reformarbeidet på en utmerket måte.

Begge deler, ikke bare den ene.

Slik vi ser det, satte Kristin Clemet foten ned for en masse dilldall som gjorde at de dårligste lærerne fikk «styre» norsk skole. I og for seg velment omsorg for de svakeste, de som ikke trivdes i skolen ble misbrukt til å ikke ta læring på alvor.

Og SV har etter det begrensa den gode Clemets overtro på konkurranse som den endelige forklaringsmodell på suksess.

Publisert av: raagraaum | 13 november, 2012

Om å kunne både nynorsk og bokmål

n:

Høyre, som liker å profilere seg som et kunnskapsparti, driver fortsatt sin kampanje mot nynorsk. Begrunnelsen, etter at det vestkantvulgære «jei forstår ikke det ‘målet’, jei», er fordrevet fra den mest åpne offentlighet, er gjerne at å lære nynorsk gjør det vanskeligere å lære godt bokmål.

Dette er et argument som mange av oss lenge har visst ikke holder mål. Kunnskap er ikke som å fylle vin i et glass, det blir fullt og hvis du fortsetter, så renner det over. Kunnskap er like gjerne slik at å kunne en ting er til støtte for å kunne noe annet.

Et av de første noenlunde sikre bevisene for dette ble dokumentert i New York på femtitallet, altså lenge før linkenes tid. Jeg har ei årbok fra noe slags society et eller annet sted, der dokumentasjonen finnes.

Det man hadde funnet ut var at innvandrere fra Puerto Rico lærte engelsk raskere og bedre hvis de fikk opplæring i spansk samtidig. Og de lærte i tillegg andre fag bedre. Tospråklighet var ikke en hemsko, men en resurs.

Dette er den opprinnelige årsaken til morsmålsundervisning.

Nå ble denne kunnskapen noe modifisert på søttitallet. Det viste seg at hvis morsmålet lå langt nok fra språket immigranten skulle leve i, så ga opplæring på morsmålet motsatt effekt. Det ble spekulert om årsaken delvis var at for eksempel vietnamesere var så innstilt på å forlate hjemlandet for godt, at motivasjonen for å holde morsmålet ved like var liten eller ble direkte motarbeida fra foreldrene til skolebarn.

Men alt i alt så det ut til at det ganske enkelt var sånn at hvis strukturen i morsmålet var veldig forskjellig fra imigrasjonslandets språk, var det negativt å gi undervisning i morsmål innen rammen av offentlig opplæring.

La oss hoppe over den sosialantropologiseringen av fenomenet morsmålsopplæring som skjedde utover søtti og åttitallet. Det er fortsatt sånn at for elever som har et noenlunde nærliggende språk, er det positivt å lære dette parallelt med norsk. Mens for språk som er fjernere (og her snakker vi om struktur, ikke geografi), er det negativt. Legg så til at dette gjelder elever med normal intelligens og oppover. Elever som har vansker med å lære språk er en annen sak.

Så skjer nå det gledelige. Filologer har begynt å belegge sine synspunkter og erfaringer med tall. Og ikke bare tall, men også eksperimenter. Med andre ord, de begynner å bli vitenskapelige, og dermed er det de sier ikke synspunkter, men kunnskap.

Som dagens gledelige nyhet: Det å lære skriftlig nynorsk (for bokmålselever) fører til bedre leseferdigheter i begge målførene. Det er altså ikke sånn at nynorsk kommer i veien for læring av bokmål. Tvert i mot, det hjelper til.

La meg komme med en prediksjon:

Høyre kommer til å vri seg for å slippe unna fakta. Noe er antyda i artikkelen, men det må komme mer, hvis de ikke skal bøye seg og gå inn for mer skriftlig nynorsk, gjerne også i yngre alder.

Mens Fremskrittspartiet, sin vane tro, kommer til å benekte fakta.

Publisert av: raagraaum | 5 november, 2012

Valgløfte – vi skal ikke holde det vi har lovet

Fremmskrittspartiet går mot å bli landets ærligste når det gjelder valgløfter: Vi lover at vi ikke skal holde det vi har lovet.

– Vi gjør en moderat endring i formuesskatten. Det er mange av de tingene vi ønsker å gjøre noe med, som vi ikke gjør noe med, rett og slett fordi pengene ikke strekker til, sier finanspolitisk talsmann i Frp Ketil Solvik-Olsen.

Kjipe Hegnar, som kaller dette løftebrudd.

Publisert av: raagraaum | 4 november, 2012

Skal den som skjøtter sin rikdom dårlig ha statsstøtte?

Nei, sier sikkert Trygve Hegnar hvis du spør ham.

Men det er konsekvensen av det han skriver om nullskatteytere.

For å oversette hans artikkel, på samme måte som journalister gjør:

Hegnar sier at når noen skjøtter sin rikdom så dårlig at den ikke gir avkastning, så skal de være gratispassasjerer i samfunnet.

Det vil si, han eller hun skal ikke betale kontingenten for å være med.

For ellers går det ut over formuen deres, må vite.

Det vil si, den rike skal ikke måtte ta konsekvensen av sin udugelighet, det gjelder bare oss andre.

Formuesskatt er en veldig god og rettferdig skatt, for den rammer i realiteten bare de som skjøtter sin rikdom dårlig. De som skjøtter den godt, har ingen problemer med å betale skatten.

Men sånn kan vi jo ikke ha det, ifølge Hegnar. Hvordan skulle det bli om ikke de rike har privilegier?

Publisert av: raagraaum | 25 oktober, 2012

Feiginger for Allah

NRK forteller at:

Profetens Ummah-lederen Ubaydullah Hussain har meldt seg for politiet, etter en mislykket aksjon for å pågripe ham. Hussain er siktet for trusler, og vil bli avhørt i kveld, sier politiet.

Dette er en av de som rekrutterer barn til kamp i Syria, forteller Vepsen. En av disse skal ha mista livet.

Problemet for den som rekrutterer, er at før eller seinere komme spørsmålet opp: Hvorfor drar du ikke selv?

Løsning? Sørge for å havne i et trygt norsk fengsel.

På samme måte som en viss Krekar.

Heldigvis har vi norske muslimer som skjønner hva som foregår.

Publisert av: raagraaum | 7 oktober, 2012

Presset eller gitt en mulighet?

– Faremo presset ut toppsjefer i departementet

skriver tv2.no.

Dagbladet sier om samme statsråd, nå om Øystein Mæland:

Mæland følte Faremo presset ham ut av jobben<

Dette er politisk kommentar på sitt dummeste.

Og denne, i VG, bare en mulighet for tom kritikk:

Hareide om Mæland-saken: – Viktigere for Faremo å være på TV enn å lede landet
Høyre: Håndteringen fremstår som iskald
Politiets Fellesforbund: Faremo har fått en kraftig ripe i lakken

Ooops, der havna politiets fellesforbund i opposisjonen. Nåja, det vil de være, uansett regjering.

Men la oss snu litt på sakene. Det er heve over enhver tvil – 22. juli avslørte alvorlige mangler i politi og embetsverk. Formelt hadde Stortinget, Regjeringa, Statsministeren, og en gang i tida ville vel Kongen også vært øverste ansvarlige.

Men det at det som regel alltid er noen over, noen som har et formelt ansvar, må ikke få oss til å godta at lavere plasserte individer kan gjøre en dårlig jobb. I noen tilfeller så dårlig at det eneste riktige er at de mister jobben.

I de aktuelle tilfellene har noe annet skjedd: De har fått lov til å si opp sjøl. Og vi veit vel alt – de sulter ikke, de står ikke i køen hos NAV, de blir ikke tvunget inn i meningsløse jobbsøkingskurs.

For hvis vi husker litt. Først ble Faremo kritisert for ikke å reagere overfor Mæland. Og i mellomtida har vi alle rukket å reagere litt på vilkårene han skal ha fått for å slutte i jobben.

Det kommer vi nok til å gjøre igjen. Aviser selges ikke ved å tenke to tanker på en gang.

Publisert av: raagraaum | 4 oktober, 2012

Hvorfor journalister bør kunne mer – geografi denne gangen.

Store doser med tilskudd av D-vitamin stopper ikke forkjølelse, viser ny forskning – ifølge abcnyheter.

Forskningen, som for all del er presentert i et godt nok tidsskrift, er sikkert god nok, men er den relevant for Norge?

Skal vi se – New Zealand ligger mellom 35 og godt 45 grader sørlig bredde. Det vil si med solforhold som områdene mellom Kypros og det sørlige Frankrike. I tillegg er vel såvidt vi husker de sørlige (tilsvarende de nordlige i Europa) delene av New Zealand svært lite befolka.

USA ligger mellom 47 og 25 grader nord. Unntatt det svært lite bebygde Alaska. Altså tilsvarende mellom et stykke opp i det sørlige Frankrike og grovt sett grensa mellom Egypt og Sudan.*

Legg så til at vi ligger i et land der det store deler av året er mer overskya enn de fleste steder, noe som krever en viss kunnskap om meteorologi for å vite/forstå.

Da kan man slutte at betydningen av vitamin D hos oss kan** være en annen enn disse stedene der den suverent beste kilden til vitamin D er til stede uten at en behøver å gjøre noe for det – solskinn.

Det har slått oss – hva om en som oss, som ikke kan reglene for fotball, og generelt sett ikke har noe særlig kunnskap om fotball ble satt til å skrive om fotball for media? Hvor lenge ville vi beholde jobben, uten å bruke mye tid på å skaffe oss de nødvendige opplysninger? Altså spørre de som kan noe om fotball før vi setter oss ned for å skrive?

En absurd tankegang, sier du? Sport er for viktig, mens vitenskap er underholdning?

*Vi har bevisst valgt forenklinger her; det går an å være langt mer nøyaktig i angivelsene, men poenget kommer klarere fram uten sånne detaljer.

** Altså kan, fra vår side. Ikke en bastant påstand om at det er sånn.

Publisert av: raagraaum | 25 august, 2012

Ikke etter eget bryst?

På det konservative nettstedet Minerva skriver Ola Innset på mange måter innsiktsrikt om ondskapens banalitet, i vårt tilfelle den nettopp dømte hjemlige kristenkonservative terrorist ABB. Artikkelen er så absolutt lesverdig. Men, som så mange konservative, har han vanskelig for å se hvor nær problemet ABB er. For les dette:

Forskjellen er at Breivik ikke ble bedt av samfunnet om å krige på vegne av det, men isteden gikk til krig på vegne av seg selv og et imaginert fellesskap fra internetts diskusjonsfora og ekkokamre. Herfra hentet Breivik legitimitet til sin grufulle ”aksjon”, og drepte på vegne av en politisk analyse som neppe kan kalles noe annet enn banal. Det er lett for forskere og eksperter å plukke fra hverandre Breiviks ideologi, men dessverre gjør ikke det den mindre farlig, snarere tvert i mot.

La oss snu litt på setningene for å vise sammenhengen bedre:

drepte på vegne av en politisk analyse som neppe kan kalles noe annet enn banal.

gikk til krig på vegne av seg selv og et imaginert fellesskap fra internetts diskusjonsfora og ekkokamre

I den nasjonale enigheten siden angrepet på statsapparatet og Arbeiderbevegelsen i Norge, er det en, for tida populært kalt «elefant i rommet» som bare noen av oss bloggere har våget å minne om:

Dette «imaginære fellesskapet» omfatta betydelige, ganske sentrale deler av et parti som kan komme i regjeringsposisjon etter neste valg. Tybring Gjedde som et eksempel, men langt fra den eneste.

Og, i dag perifere, men tidligere sentrale, Høgrefolk som Hallgrim Berg. Han nok mer isolert, men viktig nok, der han forskrekkes over at det finnes andre enn oss med solide aner fra dalen med penger.

Publisert av: raagraaum | 14 august, 2012

Feil farge?

En uanselig «guling», en huskelapp med et bilnummer og noe få opplysninger omtales i disse dager.

Og visst er det vondt å høre at politiet like etter at bomba smalt i regjeringskvartalet hadde opplysninger som kunne ha ført til at gjerningmannen ble arrestert på vei til Utøya, og 77 unge mennesker ville vært i live, noe rundt 250 ikke ville vært skadet og sammen med et stort antall pårørende ville vært spart sine lidelser.

Spørsmålet vi ønsker å peke på, den gule elefanten i rommet, er hvorfor ble denne lappen liggende?

Vær ærlig nå, du som måtte lese dette. Hva trudde du da opplysningen om bomba kom på radio eller TV eller noen fortalte deg det?

Vi skal være ærlige: Vi antok at det dessverre var muslimske ekstremister som sto bak. Som bortimot 100% av landets innbyggere, deriblant nok også de aller fleste muslimer i Norge.

Og da opplysningene begynte å komme, at det var en mann med «europeisk» utseende, var vi de eneste som tenkte eks-Jugoslavia? En serber som ville hevne seg?

De av dere som overfor dere sjøl, med den såkalte handa på hjertet, kan si at de så tidlig anså det som mest sannsynlig at det var en norsk nordmann, en vestkantgutt fra Oslo, en kristenkonservativ «innvandringsskeptiker», får bare bære over med oss andre.

For hvorfor ble lappen liggende?

Det skulle vel ikke være verdens enkleste årsak?

At alle i disse kaotiske minuttene og timene gikk ut fra at det var en uvesentlig observasjon?

Se nøytralt på det. En, ett menneske, mente å ha observert at en politimann oppførte seg litt merkelig, for så å sette seg inn i en grå varebil og kjøre avsted.

Ikke en mørkhudet. Ikke noen utlending. Ikke en skjeggete mann.

De 77 døde på grunn av fordommer.

Gjerningsmannen, den ansvarliges, fordommer ble delt av mange. Og det er vel en av elefantene som man ser, men som ikke skal snakkes om: Gjerningsmannens uttalelser så langt var ikke mer ekstreme enn at de ville gått greit inn i de mer rabiate representantene fra Fremskrittspartiet.

Men hovedfordommen, og her bruker vi begrepet fordom i ordets mer tekniske betydning, det vil si, å ha oppfatninger som styrer tankene våre i en spesiell retning, før vi har sikre observasjoner og data:

Jo, den fordommen lå hos så godt som alle av oss. Vi antok at gjerningsmannen var alt annet enn hvit og kledd i politiuniform.

Eller er det ikke slik? Var det en annen grunn til at den gule lappen ble liggende?

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier